I mange år har kirken vært synlig til stede på Pride-arrangementer over hele landet. Prester og andre kirkelige ansatte har gått i Pride-tog med regnbueflagg, og mange steder er det etter hvert en god tradisjon for å feire regnbue- eller Pride-messer. Ved slike anledninger er det mange prester som bærer regnbuestola.
I Vårt Land 12. juni spør kirkerådsmedlem Therese Egebakken om dette er lov. Som preses Olav Fykse Tveit uttaler i samme oppslag, er det umusikalsk timing å spørre om dette ett år etter terrorangrepet i Oslo 25. juni i fjor. Jeg vil også hevde at det er gode liturgiske argumenter for å bære regnbuestola ved gitte anledninger.
Likevel er Egebakkens spørsmål berettiget. Er det lov å bruke regnbuestola i Den norske kirke? Eller mer prinsipielt liturgisk: Er det lov å bruke kirkelige plagg til å markere saker, begivenheter og engasjement som ikke har en tydelig forankring i kirkeåret og kirkelige handlinger?
[ Fleire fellesråd opnar for å skrote ny organisering av kyrkja: Har hasteinnkalla til storsamling ]
Muligheter i de liturgiske fargene
Svaret, som Vårt Lands journalist peker på, er tilsynelatende enkelt. Ifølge regler og veiledning for bruk av liturgiske klær bestemmes fargen på stolaen «av kirkeåret og de kirkelige handlinger etter retningslinjer for liturgiske farger. Fargene er hvitt, rødt, fiolett og grønt» – altså ikke regnbuefarget.
Stolaen er et symbolmettet plagg, og de liturgiske fargene har mange fortolkningslag med lange tradisjoner. Derfor er det gode argumenter for å holde seg til disse fargene også ved kirkelige markeringer under Pride. For eksempel kan rødt symbolisere LHBT+ bevegelsens martyrium og profetiske vitnesbyrd, fiolett kirkens bot og at vi fortsatt ikke er i mål. Grønt kirkens mangfoldige liv og vekst med hetero og LHBT+, cis og ikke-binære personer, og hvitt gleden og festen, feiringen av Guds kjærlighet til hele skapningen. Eller rett og slett bruke den aktuelle kirkeårsfargen markeringen finner sted i, for å understreke at Pride er en del av kirkens liv.
Utfordringen med denne tilnærmingen er at det er få utover en engere krets av liturginerder som har tilgang til dette symbolspråket. Regnbuen er et mye tydeligere og mer tilgjengelig symbol. Med tanke på at kirken i lang tid har undertrykket LHBT+ personer og påført uante lidelser vil jeg tro regnbueflagg og regnbuestolaer blir lettere gjenkjent og forstått. Amnesty melder at homofili er kriminalisert i 64 land og i noen land kan det også innebære dødsstraff. Regnbuestolaer og -flagg kan være et livsnødvendig og livgivende tegn for oss som trenger det, et tegn på trygghet og at vi hører hjemme.
Stolaen er et symbolmettet plagg, og de liturgiske fargene har mange fortolkningslag med lange tradisjoner
Regnbuen og stolaen er flertydige symbol
Regnbuen er et bibelsk symbol, knyttet til fortellingen om Noahs ark. «Jeg setter buen min i skyen, den skal være et tegn på pakten mellom meg og dere og hver levende skapning» sier Gud til Noah (1. Mos 9,13). I åpenbaringen kan vi lese om regnbuen over Kristus som sitter på tronen (Åp 4,3). Regnbuen er på en måte Guds egen stola.
Slik er det egentlig forunderlig at ikke stolaer har vært i regnbuens farger fra begynnelsen av. Som symbol er både regnbuen og stolaen flertydige. Den greske grunnbetydningen av symbol er nettopp å «kaste sammen», det vil si at i symbolet er mange betydninger kastet sammen. En regnbuestola vil derfor ikke kun symbolisere «Pride». Den vil også symbolisere for eksempel pakt, fred, mangfold, farger og skaperverket.
Den greske grunnbetydningen av symbol er nettopp å «kaste sammen», det vil si at i symbolet er mange betydninger kastet sammen
Fortid, nåtid og fremtid møtes i gudstjenesten
Liturgi og gudstjenestefeiring vil alltid stå i et spenningsforhold mellom tradisjon og nyskapning. Uten noen grunnleggende regler vil liturgien ikke kunne bære mening. Samtidig, uten at liturgisk tradisjon utfordres og utvikles, vil den miste sin relevans.
Gudstjeneste er en feiring der fortid, nåtid og fremtid møtes. Det er en lang praksis for at Den norske kirke har feiret gudstjenester som ikke har stått i alterboka, men som etter hvert har blitt endel av Den norske kirkes gudstjenesterepertoar, som for eksempel gudstjeneste på 8. mars og 1. mai.
Jeg håper mange kirker, diakoner, kateketer og prester finner frem regnbueflagg og regnbuestolaer denne måneden og bidrar til å skape rom trygge rom.
[ Konverteringsterapi og lovforbud ]