Lørdag 10. juni skrev Vårt Land om Norsk salmebok (NoS13) og bruken av den i Den norske kirke. Å lese om Eyvind Skeies kjærlighet til salmeboka gledet meg stort. Det gjorde ikke Kjell Kvammes kommentar (14. juni) om samme tema.
[ Salmedikter Eyvind Skeie går ikke til gudstjeneste uten salmebok ]
Jeg kjente igjen den hilsenen Skeie har opplevd å bli møtt med i kirka: «Du trenger ikke salmebok!» Den røde boka i fysisk skikkelse er en plage for Kvamme, på mer enn en måte. Den er dyr, den er tidkrevende å bla i, og den får menigheten til å se ned. Dessuten er den 10 år gammel! Det betyr visst at den er litt avleggs?
Henter rikdom i salmeboka
Som Eyvind Skeie har jeg levd med salmeboka fra jeg var barn. Den tredje versjonen, fra 2013, er klart den beste. Jeg har, som Skeie, hentet rikdom der fra alle de årene kristendommen har eksistert, og jeg har nok også som ham tydd til den når det som skjer i gudstjenesten gir meg for lite. «Ressurs og redningsplanke», kaller Skeie den. Salmer på skjerm er for ham en utilfredsstillende løsning. Det samme uttrykker blant andre kantor Jørn Fevang, som savner notene, og andre som savner opplysninger om opphavspersonene til salmene. Alt dette finner vi i salmeboka, og mye mer.
Den røde boka i fysisk skikkelse er en plage for Kvamme, på mer enn en måte
Kvamme savner visst et bredere sangrepertoar? Enn om vi utvidet repertoaret ved å bruke flere av de nesten tusen salmene vi har i den nyeste salmeboka? Vi har salmer å ta av, helt fra kristendommens første tid, og de er valgt av en gruppe kvalitetsbevisste og salmekloke mennesker. Det rike utvalget kan sikkert utnyttes bedre. Hvor mange av leserne har vært med på å synge sangen fra Qumran, NoS13 395, fra tidlig i første århundre etter Kristi fødsel? Eller kvenske og samiske salmer, f.eks. 306? NoS13 vrimler dessuten av salmer fra den store verden.
Redninga for salmesangen?
For Kvamme er skjermen redninga for salmesangen. I noen kirker kan det vel fungere. Skjermen må integreres i kirkerommet, sies det. Det er i noen kirker nesten umulig. I den kirka jeg sokner til, har vi i mange år levd med en skjerm som stenger for halvdelen av en vakker og talende frise over Jesu liv, som sammen med altertavla med Jesu oppstandelsesmykker veggen bak alteret. Kunstneren er Hugo Lous Mohr. Vi håper naturligvis på en bedre løsning.
Uansett er skjermen etter min mening et tap i forhold til den muligheten den røde eller blå salmeboka har til formidling av kristendomskunnskap og poetisk skjønnhet.
PS. Da jeg leste din tekst for tredje gang, Kjell Kvamme, begynte jeg å lure på om hele teksten er ment som ironi? I så fall: Unnskyld en gammel dame! DS
[ Vigeland-vekkelse fortsetter: Så mange deltok på møter i helgen ]