Justisminister Emilie Mehl har tilbakekalt instruksen som har gjort kirkeasyl trygt for de få som har benyttet dette. Justisministeren argumenterer for at kirkeasylet «undergraver utlendingsforvaltningens vurderinger og vedtak». Er denne påstanden riktig? Eller er det tvert imot slik at kirkeasyl styrker rettsikkerheten på asylfeltet?
Den tidligere instruksen fra Justis – og beredskapsdepartementet til politiet lød slik: «Av respekt for kirken er det som hovedregel ikke aktuelt for politiet å gå inn i kirker og bedehus for med makt å hente utlendinger som skal sendes tilbake til hjemlandet.» Den nye instruksen lyder: «Politiet forventes heretter å effektuere vedtak uavhengig av personens oppholdssted»
Gjør det risikabelt å gå i kirkeasyl
Er kirkeasylet med dette avskaffet? Vil politiet virkelig bruke makt for å hente utlendinger ut fra gudshus? En del av dem som har sittet i kirkeasyl er barn. Vil også barn bli hentet ut med makt? Den nye instruksen gjør det uansett risikabelt å gå i kirkeasyl. En må nå forvente at politiet kan og vil hente voksne og barn i kirker og gudshus.
Ved første øyekast kan kirkeasyl virke både urettferdig, vilkårlig og ulogisk. Hvorfor skal noen etter behandling av utenlandssaken få en ekstra mulighet til å få utsatt eller omgjort et lovlig fattet vedtak? Hvorfor er det bare noen få som benytter muligheten til kirkeasyl? Og hvorfor er det kun i kirker og bedehus politiet til nå ikke har gått inn med makt?
De aller fleste velger ikke å benytte seg av muligheten til å søke tilflukt i en kirke eller et bedehus. Kirkeasylet fungerer i hovedsak som enten en pause, eller en sikkerhetsventil. Erfaringen med kirkeasyl er at de fleste av de få som går i kirkeasyl forlater det frivillig etter noen dager. Det å sitte innestengt over tid oppleves som uholdbart for de fleste. De fleste kirker ønsker heller ikke kirkeasylanter. Men noen trenger litt tid til å områ seg, tenke nytt, bearbeide avslaget og få en mulighet til å planlegge framtiden på nye premisser. For noen få handler kirkeasyl om reell frykt for tilbakesendelse til hjemland og frykt for eget liv.
Vil politiet virkelig bruke makt for å hente utlendinger ut fra gudshus? Vil også barn bli hentet ut med makt?
Kirkeasylet har reddet liv
Det er mange grunner til at en får avslag på en asylsøknad. Det er grunn til å tro at de fleste får sin sak godt behandlet. Men vi vet også at det ikke alltid skjer. Manglende dokumentasjon, gal dokumentasjon, eller manglende innsikt fra myndighetene i hva som faktisk skjer ved retur. Saken kan være dårlig opplyst på grunn av lite juridisk bistand for asylsøker, eller traumer kan gjøre at asylsøkeren ikke får forklart seg godt nok og saken ikke blir godt nok belyst. Omgjørelse av vedtak har gjentatte ganger vist at forvaltningen har feilvurdert asylantens sak. Asylinstituttet er ikke alltid rettferdig. Flere som har sittet i kirkeasyl har derfor fått omgjort sitt vedtak og fått opphold. Kirkeasylet har reddet liv. Kirkeasylet har dermed fungert som en styrke for rettssikkerheten i Norge.
Så lenge kirkeasylet ikke er hovedsporet, men snarere det sjeldne unntak, bør derfor kirkeasylet forstås som en ordning som styrker, og ikke undergraver, rettsikkerheten for den enkelte, og styrker Norge som rettsstat. Kirkeasylet, slik som sivil ulydighet i visse tilfelle, styrker både rettsikkerheten og demokratiet. Justisministeren tar derfor feil i påstanden om at kirkeasylet alltid undergraver utlendingforvaltningens vedtak. Som kirke og sivilsamfunn kan vi uansett ikke avvise mennesker i en desperat situasjon. Det må være lov å reagere på urettferdigheten. Og det vil svekke den allmenne rettsoppfatningen dersom politiet ved makt tar seg inn i gudshus for å hente livredde mennesker ut. Lokalt er det ofte stor oppslutning og støtte til kirkeasylanter.
Justisministeren bør trekke den nye instruksen straks. I dagens flerreligiøse samfunn bør imidlertid den eksklusive bindingen til «bedehus og kirker» utvides til å gjelde alle religiøse hus. Kirkeasylet har over tid vist sin berettigelse. Det bør bestå.
[ Asylsøkere i Hellas sulter: – Har ingen enkel løsning, sier Støre ]