Verdidebatt

«Vi må ikke glemme hvorfor vi er kirke»

DEN NORSKE KIRKE: Vi må ikke glemme hvem vi er kirke for. Som folkekirke skal den være en kirke for folk flest – i ulike livssituasjoner.

Kirken er satt til å forkynne evangeliet om Jesus Kristus til stadig nye mennesker og generasjoner. Dette er kirkens grunnleggende mandat – og største mulighet. Den norske kirke har gode medarbeidere som bidrar til å formidle evangeliet og møte mennesker i alle livssituasjoner. At vår kirke er en landsdekkende folkekirke, som når mennesker i hvert eneste lokalsamfunn over hele landet, innebærer en stor verdi som vi plikter å forvalte på beste måte.

Hallgeir Elstad, bispekandidat i Sør-Hålogaland

Den norske kirke skal være en åpen og inkluderende folkekirke. Det innebærer at en visjon om at kirken skal være åpen både i fysisk og åndelig forstand. Kirkens dører må være åpne for alle som ønsker å gå inn. Kirken skal være nær der menneskene bor og lever. Slik er den «Norges folkekirke», slik det heter i Grunnloven.

Må møte folks åpenhet

Det er mulig å spore en større åpenhet for det religiøse og for religiøst og kulturelt mangfold. Religiøse temaer er ikke lenger tabu i offentligheten. Religion har en plass i offentlig sekulær og rasjonell diskurs. Dette har fått noen til å snakke om et «post-sekulært samfunn». Å møte denne åpne holdningen til religion, representerer en viktig mulighet for Den norske kirke som folkekirke.

Dialog på tvers av religioner og livssyn kan bidra til forståelse og fellesskap. Økumenisk innsats lokalt, nasjonalt og globalt er av største betydning. Det gjelder at vi som kirke evner å lytte oss inn i og tolke samtidens menneskers livsfølelse. Slik kan kirken være en samtalepartner for dagens mennesker og et fellesskap de erfarer angår dem.

Vakanse i stillinger fører til at det blir økt arbeidsbelastning på de som er i de øvrige stillingene. Det må utvikles en målrettet og offensiv rekrutteringspolitikk

Motivere til kirkelige utdanninger

Den største muligheten for folkekirken er nærheten til folket. Det må ivaretas. Det krever ressurser, både menneskelige og materielle. Rekrutteringen til kirkelige stillinger er blant utfordringene. Kirken har mange vakante stillinger, og mange må lyses ut flere ganger. Vakanse i stillinger fører til at det blir økt arbeidsbelastning på de som er i de øvrige stillingene. Det må utvikles en målrettet og offensiv rekrutteringspolitikk. Vi må sikre faglighet og kompetanse i alle tjenestekategorier. I tiden som kommer, blir det viktig å styrke innsatsen for å motivere og rekruttere unge mennesker til kirkelige utdanninger. Skal vi lykkes med det, må det utvikles en kultur der arbeidet for rekruttering preger hele kirkeorganisasjonen. I tillegg er et nært samarbeid med utdanningsinstitusjonene viktig. Rekruttering handler dessuten om å ta vare på medarbeiderne, gi dem god støtte og bidra til at de blir værende.

Så må vi ikke glemme hvem vi er kirke for. Som folkekirke skal den være en kirke for folk flest – i ulike livssituasjoner. Og vi må heller ikke glemme hvorfor vi er kirke. Alt vi gjør må tjene kirkens primære funksjoner: forkynnelsen av evangeliet og forvaltningen av sakramentene, kristen undervisning og diakonalt arbeid.

Mer fra: Verdidebatt