Flere medier har skrevet om Sykehuset i Østfolds varslede kutt i vaktordningen til Preste- og samtaletjenesten. Den sørger i dag for at pasienter og ansatte ved behov kan bli betjent utover ordinær arbeidstid. Behov i helg, på kveld og natt, er nå tenkt ivaretatt av det ordinære helsepersonellet.
Vi har forståelse for at sykehusene må se på muligheter for innsparinger, men mener at dette er et svært uheldig område å kutte i. Dette understreker plasstillitsvalgt sykepleier og lege i en sak på nrk.no, 26. juni: «Når det skjer akutte ting på sykehuset, kan man risikere å ikke ha tid til samtaler».
Kan ikke styres til kontortid
Lovproposisjonen som lå til grunn for utarbeidelse av Trossamfunnsloven i 2021, sier at «mennesker som på grunn av sykdom ikke kan delta i tros- og livssynssamfunnenes ordinære virksomhet, bør så langt det lar seg gjøre, ha tilgang til tjenester i tråd med sin tro eller sitt livssyn». Dette må både gjelde alminnelige behov, og akutte behov som oppstår der og da. På et sykehus pulserer livet 24 timer i døgnet, og i mange tilfeller står både pasienter, pårørende og ansatte i akutte kriser med eksistensielt tilsnitt. Disse kan ikke styres til vanlig kontortid.
Den norske kirke ønsker å ta sin del av ansvaret for at mennesker får hjelp i slike situasjoner. På Kirkemøtet i august er det lagt frem en sak om kirkens tjeneste i samfunnsinstitusjoner. Formålet er å tydeliggjøre for ansatte, institusjonene og samfunnet hvordan kirken forstår disse tjenestene, hvorfor de er så viktige, og å gi retning for en videre prioritering og satsing.
Vi oppfordrer sterkt ledelsen ved sykehus og andre institusjoner til å prioritere denne tjenesten høyt slik at den er tilgjengelig hele tiden
Oppfordrer til å prioritere denne tjenesten
I dag er hundre prester og åtte diakoner ansatt i helsesektoren, 70 av dem i offentlige helseforetak. Deres ønske er å stå til rådighet for mennesker når behov oppstår, og vi oppfordrer sterkt ledelsen ved sykehus og andre institusjoner til å prioritere denne tjenesten høyt slik at den er tilgjengelig hele tiden.
Kirkelig utdannet personell utgjør sammen med stadig flere aktører fra andre tros- og livssyn i samtaletjenesten en sentral og viktig del av den eksistensielle beredskapen som står til rådighet for ansatte, pasienter og familie. Den kan utgjøre en svært viktig forskjell i livet som skal leves etter krisen.