Morgenbladet melder at Stortinget har vedtatt den nye E-loven som gir E-tjenesten muligheten til å samle inn og analysere det meste av nettrafikk som passerer landets grenser. Siden mange norske nettsider bruker servere i andre land, vil det i praksis favne svært mye av det nordmenn gjør på nett. Klassekampen har hatt en debatt om overvåkning de siste månedene.
Hege Skarrud påpeker i en kronikk i Klassekampen paradokset at masseovervåkningen utbres samtidig som overvåkningsdebatten ikke gjør det. Vi lever i en verden der overvåkning har blitt normalisert. Digitaliseringen av samfunnet har åpnet opp for en omfattende overvåkning fra myndigheter og private selskaper.
«Jeg er verken ekstremist, terrorist eller pedofil, hvorfor skal jeg bry meg om jeg blir overvåket?» Det finnes legitime hensyn som taler for at overvåkning noen ganger er nødvendig. Ivaretakelse av disse hensynene kommer med en pris. Filosofene Claire Benn og Seth Lazar gir deg tre grunner for at overvåkning kan være et problem, selv om du ikke gjør noe ulovlig på nettet.
For å leve et fritt liv trenger du et trygt rom hvor du vet at ingen andre følger med på det du gjør
Muligheten til å trekke seg vekk
For det første, når du lever i et samfunn med masseovervåkning har du i liten grad muligheten til å trekke deg vekk fra andres blikk. For å leve et fritt liv trenger du et trygt rom hvor du vet at ingen andre følger med på det du gjør. Med andre ord, du trenger å kunne være fri for observasjon fra andre. Som et selvstendig menneske har du krav på et privatliv der det er du som er fri til å bestemme. Se for deg at noen kommer inn og ser på deg sove i ti minutter. Du får aldri vite at det har skjedd. Det får heller ingen negative konsekvenser for deg i ettertid. Likevel er det åpenbart noe galt som har skjedd, ditt krav på en privatsfære har ikke blitt respektert.
Det er et problem i seg selv når menneskers mulighet til å være fri fra andres observasjon blir mindre. Det er i tillegg et problem for alles reelle ytrings- og informasjonsfrihet. Vi trenger et trygt rom for oss selv og våre nærmeste for å teste ut hva vi mener. De færreste er klare til å skrive en kronikk uten først å ha lest seg opp på temaet eller testet ut argumentene sine med en venn. Selv om du ikke bryr deg om myndighetene eller selskaper i Silicon Valley får tilgang til ditt private rom, vil den reelle informasjonsfriheten din likevel begrenses. I samfunnet vårt finnes det de som heller lar være å delta i offentligheten, når alternativet er å risikere å bli overvåket i prøve og feile-fasen. Disse kronikkene blir aldri skrevet, og vi får derfor aldri lest de. Dette taper vi alle på.
[ Disse partiene er listeverstinger: – Nå er det skjerpings ]
Risikerer et ufritt samfunn
For det andre, når vi kombinerer masseovervåkning med den moderne statens makt, risikerer vi å få et ufritt samfunn. Overvåkning kan brukes til å forebygge alvorlige kriminelle handlinger. I liberale demokratier finnes det kontrollmekanismer som skal minimere sannsynligheten for overtramp.
Likevel, å utnytte data i en større grad enn tillatt vil ikke være noe nytt i norsk historie. I 1996 kunne Lund-kommisjonen presentere hvordan Politiets Overvåkningstjeneste (nå PST) i tiår hadde gjennomført ulovlig overvåkning av deler av venstresiden i Norge: «Frem til 1964 ble alle kandidater på SFs valglister og alle sentrale og lokale tillitsvalgte registrert med observasjonssak i overvåkingstjenestens sakarkiv». For to år siden kunne vi lese hvordan Hege Grostad ble behandlet av politiet for hennes meninger i rusdebatten. På grunn av hennes liberale meninger hadde politiet i åtte år lagret uttalelsene hennes i sosiale medier. Senere brukte politiet dette for å gjennomføre en tvungen rustest på den daværende gravide Grostad. Det er åpenbart at dette må virke dempende på bruk av ytringsfriheten.
De som har tilgang på informasjon om hva vi gjør online og offline har en makt over oss, som vi ikke har over dem
De som har informasjon, har makt
For det tredje, overvåkningen i verden i dag skaper også ulikhet i makt. De som har tilgang på informasjon om hva vi gjør online og offline har en makt over oss, som vi ikke har over dem. Et godt eksempel på det er Uber-grunnleggeren som brukte muligheten til «God View» – Guds synsvinkel – som et partytriks, og slik fikk informasjon om hvor hver eneste Uber-kunde befant seg. Kallenavnet «God View» er passende. Det gir kunnskap og makt over andre som minner om forholdet mellom guder og mennesker. Det kan tilsynelatende virke ufarlig siden vi gir fra oss noe atferdsdata til ett selskap, og annen atferdsata til ett annet osv. Det finnes selskaper som har som formål å samle alle disse puslespillbrikkene. Dette fører til at det i verden i dag finnes en nesten ubeskrivelig maktasymmetri mellom noen få mennesker og resten av oss.
Masseovervåkning gjelder oss alle.
[ Disse finansierer årets valgkamp ]