Vårt Land har i det siste satt et prisverdig søkelys på rekrutteringssituasjonen i Den norske kirke. Det er rett når Vårt Land på lederplass peker på de store kullene som går av med pensjon, at det ikke blir utdannet like mange nye prester og at det er mange ledige stillinger over hele landet (16.8.23). Det å skaffe prestene vi trenger fremover er en av de viktigste oppgavene vi har akkurat nå.
Vi vil likevel mene at det er lyspunkt vi ikke må glemme eller underkommunisere, kanskje særlig når det gjelder situasjonen i nord. Når VL peker på at seks av 22 nyutdannede prester skal jobbe nord for Trondheim, kan dette ses fra minst to ulike vinkler.
En tredjedel vil nordover
Vi velger å glede oss over at nesten en tredjedel av de nye prestene vil gjøre sin første prestetjeneste i nord. Sett opp mot folketall er dette en stor andel. Erfaringsmessig vet vi at mange av disse etter hvert vil flytte sørover. De har da gjort en viktig tjeneste, samt blitt kjent med kirken i deler av Norge mange nok kjenner dårlig. Dette er uvurderlig for enheten i Den norske kirke. Om en tredjedel av alle nye prester gjør tjeneste i nord vil det ha en enorm betydning for hele kirken.
Rekrutteringskrisen handler ikke bare om prester, men om alle kirkelige stillinger. Vi gleder oss over at vi i Nord-Hålogaland i 2023 vil oppleve vigsling av en kantor, to kateketer og seks prester. Dette er tall som speiler en annen virkelighet enn den VL tegner opp. Kanskje teller ikke avisen med de som kommer til tjeneste gjennom andre spor enn det tradisjonelle teologistudiet? Flertallet av de som blir vigslet hos oss kommer fra ulike utdanningsstillinger. Dette er mennesker som har levd og utdannet seg i kirken i nord og vil bli værende.
Svært mange av våre prester blir lenge. De trives der de er.
Prestene trives
Det er godt å jobbe i kirken i Nord-Norge! Vi hører våre ansatte gi uttrykk for at de trives i jobbene sine, lever i gode lokalsamfunn og finner det meningsfullt og lystbetont å være prest i nord. Vi får søkere på utlyste stillinger, har mange studenter som vil ha praksis og sommertjeneste hos oss og har relativt god tilgang på vikarer og kandidater til PUU-stillinger (Prest under utdanning). Dette tror vi skyldes blant annet at det blir snakket om at det er godt å være prest i nord!
Vi har mange stillinger vi kan lyse ut. Dette er noe vi har hatt i lang tid og har lært å leve med. Vi har god vikardekning for vakanser, og strekker oss langt for at de som står i faste stillinger ikke skal oppleve unødig belastning på grunn av ubesatte nabostillinger. Dette opplever vi at vi i stor grad klarer. For svært mange av våre prester blir lenge. De trives der de er.
Ikke hele sannheten
Når VL skriver på lederplass at «prestekrisen er mye verre lenger nordover i landet» er dette en sannhet med modifikasjoner. Rekrutteringskrisen rammer hele kirken og vi må håndtere dette på best mulig måte i de ulike bispedømmene. I Nord-Hålogaland jobber vi systematisk og målrettet for at det skal være godt å være her. Både for å holde på dem vi har og for at nye prester skal ønske å komme til oss. Vi opplever at vi lykkes.
Derfor er det ikke hele sannheten når det blir sagt at situasjonen er verre i nord. For selv om vi trenger prester i nord, vet vi at det gjør resten av kirken også. Vi gleder oss over at kirken sør for Trondheim har fått 16 nye prester. Disse skal gå inn i sin lokalkirke, om den er i storby eller bygd, og bygge Jesu Kristi kirke. Vi gleder oss videre over de som drar lenger nord, og særlig de som kommer til oss i Nord-Hålogaland. Vi håper, tror og ber om at de skal oppleve det å være prest i nord som godt.
[ Outsider-kandidaten ble bispefavoritt i Sør-Hålogaland ]