Med skrekk har jeg registrert det vedtatte samlivsvedtaket på baptistenes landsmøte, og også intervjuet som initiativtakeren for dette vedtaket, Magnar Mæland, har gitt i VL.
Gang på gang argumenteres det med «bibeltroskap» – at homofili ikke skal være tillatt i henhold til Guds vilje. På den ene siden er det de som holder fast ved den strenge forpliktelsen av skriften, og på den andre siden de som peker på forskjeller mellom bibelske og nåværende livsverdener. Forklaringen om at det står i Bibelen overbeviser ikke den ene gruppen, og påstanden om at man må bedømme det annerledes i dag, overbeviser ikke den andre.
Jeg ønsker å ta posisjonen til de som ser skriften som livsnorm veldig seriøst. Men jeg ønsker å forklare hvorfor jeg likevel, og nettopp derfor, avviser enhver diskriminering, ikke bare av legning, men også av den levde seksualiteten til homofile.
Hva står i Bibelen?
Verken i Det gamle eller Det nye testamentet er det i de negative uttalelsene om homoseksuelle praksiser, et langvarig kjærlighetsforhold mellom mennesker av samme kjønn som står i fokus. De to stedene i Tredje Mosebok (18,22; 20,13) som betegner det som en vederstyggelighet når en mann ligger med en mann, har ikke et homofilt partnerskap i tankene, men en bestemt seksuell handling.
Hvorfor tar man noen ord fra skriften i bruk, og hvorfor ikke andre?
Hele historien i Første Mosebok 19 må forbigås i denne saken. For her handler det om voldtekt av menn. Hvis dette var et argument mot likekjønnede partnerskap, så ville bibelske fortellinger om voldtekt av en kvinne være et argument mot heteroseksuelle forhold. Den som setter homofili på en linje med voldtekt og vold mot barn, bagatelliserer volden og kan dermed til og med fremme den.
Paulus fordømmer seksuell omgang mellom likekjønnede som «mot naturen» (Romerne 1,26f). På et annet sted (1 Korintierne 11,14) tilbyr Paulus det samme argumentet mot menn som lar håret vokse langt. Hvorfor skulle Paulus’ tvilsomme naturbegrep i debatten om homofili bli et grunnlag for dommen? Her kan det set ut som at bibelske ord og tekster blir normen når de bekrefter det man allerede mener.
Påbud og forbud i Bibelen
Hvorfor tar man noen ord fra skriften i bruk, og hvorfor ikke andre? Her kan jeg dra fram flere eksempler som illustrerer poenget:
I Bibelen fremstår ufødt liv ikke som liv (2. Mosebok 21, 22-25). Ingen i baptistsamfunnet vil se det som en tilstrekkelig bibelsk norm i abortspørsmålet i dag.
Jeg tenker også på renhetsreglene i Tredje Mosebok. Dette temaet tar opp mye mer plass i skriften enn kommentarene om homoseksuell praksis. Med den samme begrunnelsen, at det er en vederstyggelighet, blir mange ting der satt i urett som ingen ville klandre noen for i dag. Hvis de tilsvarende lovene var bindende for dem, ville de verken kunne trimme skjegget, spise svinekjøtt, delta i begravelser, og de kunne ikke være funksjonshemmede. For alt dette er like mye en vederstyggelighet som når en mann ligger med en mann som med en kvinne. Hvorfor skal det ene gjelde og det andre ikke?
Nå blir det forklart at bare de bestemmelsene fra Det gamle testamente som fortsatt er gyldige i Det nye testamente, er bindende for kristne. Men hva med blodnytelse, som i Apostlenes gjerninger 15,20 blir strengt forbudt? Hvorfor er man ikke like tydelig med folk som spiser en ikke gjennomstekt biff, som man er overfor de som lever i homofile forhold?
Nestekjærlighet
Bibelen er overlevert til oss som en kanon av bibelske skrifter. Og i denne kanonen finnes det spenninger og motsetninger. I mange spørsmål finnes det mer enn ett svar, og noen av disse svarene motsier hverandre. Og dette er ikke fordi de gamle ikke hadde merket disse motsetningene, men fordi de ønsket denne motsetningsfylte mangfoldigheten. Dette fører til at jeg noen ganger bare kan følge ett bibelsk ord hvis jeg motsier et annet bibelsk ord.
Hvorfor er det bibelsk tillatt å i dag ikke la enkelte setninger i Bibelen om homoseksualitet være gjeldende? Jo, fordi dette motsies i både Det gamle og Det nye testamentet av budet om nestekjærlighet og kjærlighet, som utelukker at jeg diskriminerer mine medmennesker.
Jeg håper sterkt for de kommende beslutningene i Det Norske Baptistsamfunn at de også i spørsmålet om homoseksualitet vil hevde de udelelige menneskerettighetene.