I etterkant av Hamas sitt brutale angrep på israelske sivile og militære den 7. oktober, og de omfattende ødeleggelsene og tap av liv forvoldt av de pågående israelske militæraksjonene, har de folkerettslige spørsmålene i konflikten igjen fått stor oppmerksomhet. Vi skal her søke å klargjøre hva folkeretten krever av partene.
De ulike syn på om Palestina skal anses som en stat har betydning for om den pågående militærkonflikten skal anses som en interstatlig konflikt i rettslig forstand, eller om det er de mindre strenge reglene for interne konflikter som gjelder. Det er også uenighet om Gaza, hvor Israel fortsatt utøver kontroll over inn- og utpasseringer, fremdeles skal anses som okkupert av Israel i rettslig forstand. Og det er tvil om Hamas rettslig sett kan sies å representere palestinerne.
Retten til selvforsvar
Det er for det første klart at Israel har rett til å forsvare seg mot Hamas sitt angrep. Dette kan begrunnes på ulike måter. Dersom Palestina anses som en stat, har Israel rett til selvforsvar etter folkeretten. Det er også bred aksept for en rett til selvforsvar mot angrep fra ikke-statlige aktører. Endelig, hvis Gaza anses som okkupert, har okkupasjonsmakten både rett og plikt til å opprettholde lov og orden.
Men selvforsvarsretten går bare så langt det er nødvendig for å slå angrepet tilbake, og eventuelt til å hindre framtidige angrep. Den kan ikke benyttes til avstraffelse eller hevn. Og det gjelder krav om nødvendighet og proporsjonalitet. Dette innebærer at maktbruk bare er tillatt så langt andre virkemidler ikke er tilgjengelige. Dessuten kan en ikke går lenger enn til å iverksette rimelige tiltak for å avverge faren – Israel kan ikke ta sikte på å eliminere den siste Hamaskriger eller -sympatisør.
[ Massivt angrep mot kristent sykehus i Gaza: – Barn, syke og fødende er meningsløst drept ]
Krigføringsreglene
Krigens folkerett oppstiller de grunnleggende regler for utøvelsen av væpnet makt. En kjerne i reglene er plikten til distinksjon; å skille mellom de sivile og de stridende. Maktbruken skal bare rettes mot de stridende, mens de sivile så langt som mulig skal vernes mot krigens følger. I tillegg er det et krav om proporsjonalitet; den militære fordel som oppnås med en operasjon må oppveie de negative konsekvensene operasjonen har for sivilbefolkningen.
Angrepene fra Hamas i Israel 7. oktober var i strid med dette. De hadde åpenbart sivile som mål, og ingen militærverdi utover å terrorisere befolkningen. Gisseltaking er også klart rettsstridig. De rettslige spørsmål er slik først og fremst knyttet til om de israelske svarene overholder krigføringsreglene.
Evakuering av sivile og blokaden
Israel har for det første høstet kritikk for å oppfordre sivile til å evakuere visse områder. Forskjellige kommentatorer er sterkt uenige om dette er mulig på Gaza. Fra israelsk side viser en, som korrekt er, til at det er en plikt til å varsle sivile om militære operasjoner der det er mulig. Slik vernes sivile fra krigens skadefølger. Samtidig er det israelske handlingsrommet begrenset; tvangsutflytting fra okkuperte områder er ikke tillatt.
Folkeretten aksepterer at både mennesker og utstyr feiler, slik at et angrep ikke treffer som intendert
Den israelske forsvarsministeren Yoav Gallant har kunngjort at den israelske blokaden av Gaza er fullstendig, og at tilførsel av elektrisitet, mat og drivstoff er sperret. Noe forbud mot blokade som krigføringsmetode inneholder folkeretten ikke. Men den må være rettet mot de stridende. Å sulte ut sivilbefolkningen er ikke en tillatt målsetting. Om en plikter å slippe humanitær bistand inn beleirede områder er også omstridt. Humanitære hensyn taler sterkt for det, men forsyninger kommer fort både stridende og sivile til gode. Men grunnleggende krav til proporsjonalitet må trekkes inn, de sivile skadevirkninger blir fort større enn den militære nytten. Særlig i lys av at Israel har kontrollert grensen til Gaza siden 2007, og at den humanitære situasjonen allerede var svært vanskelig.
Andre militære operasjoner
Også de militære angrep som gjennomføres fra Hamas og Israel må tilfredsstille kravene til skille mellom stridende og sivile samt proporsjonalitet. I tillegg til å ha sivile som mål, er Hamas sin praksis med å skyte raketter som i liten grad lar seg sikte inn mot bestemte militære mål tidligere berettiget kritisert for ikke å tilfredsstille kravene til distinksjon.
Israel har derimot tilgang til våpen som lar seg rette mot bestemte mål, og det er derfor lettere å oppfylle distinksjonskravet. Kravet til proporsjonalitet innebærer at det må gjøres en forhåndsvurdering av både skadeomfang på sivil side og militær nytte. Men i krig sitter ingen med det fulle bildet når beslutningen treffes. Og folkeretten aksepterer at både mennesker og utstyr feiler, slik at et angrep ikke treffer som intendert.
Alt dette gjør at det ofte er forbundet med vansker å avgjøre om et enkelt angrep er innenfor det tillatte. Selv store sivile skadefølger kan aksepteres der målet har tilstrekkelig militær verdi, for eksempel våpenlagre eller deler av kommandosystemet. Israel hever også at Hamas rutinemessig plasserer slike mål i nærheten av skoler, sykehus og annen særlig verneverdig sivil infrastruktur. Dette betyr ikke at Israel kan komme unna med hva som helst, men at det kan være vanskelig å fastslå når overtramp har funnet sted.
Selv store sivile skadefølger kan aksepteres der målet har tilstrekkelig militær verdi
Rettsoppgjør
Til store og vedvarende israelske protester, fikk Palestina i 2015 slutte seg til Den internasjonale straffedomstolen (ICC). I 2021 ble det på denne bakgrunn åpnet en etterforskning av krigshandlinger utført av Israel i de palestinske områdene, samt av Hamas eller andre palestinske grupper tilbake til 2014. Den nåværende leder av påtalemyndigheten har presisert at de kan undersøke også det som skjer i dag, selv om Israel ikke er part.
Det særegne med ICC er at domstolen ikke ilegger ansvar for stater, men straffer individer. Listen over mulige rettsbrudd knyttet til Hamas sitt angrep 7. oktober er lang, og omfatter blant annet drap på ikke-stridende, gisseltaking og tortur. På israelsk side kan blokaden være straffbar, særlig om den over tid hindrer humanitær bistand. Utover dette vil israelske angrep være ulovlige dersom de ikke er rettet mot stridende, eller har klart uproporsjonale sivile skadefølger. Dersom ICC reiser tiltale mot bestemte personer, har medlemsstatene plikt til å utlevere dem til domstolen, med mindre de selv foretar straffeforfølgning.