Vårt Land kritiserer regjeringens klimaplaner i lederartikkel 28.10. Det er fint med debatt om hvordan vi skal nå våre klimamål.
Regjeringen legger hvert år frem vår plan for å nå klimamålene. Det har Arbeiderpartiet og Senterpartiet innført. Dokumentet som heter Klimastatus og -plan, kalles gjerne «Grønn bok». I Grønn bok viser vi hvordan Norge kan nå klimamålene for 2030 og 2050. Ved at dette legges frem for Stortinget har vi gode demokratiske mekanismer for å styre klimapolitikken.
På samme måte som at statsbudsjettet viser hvor mye penger regjeringen skal bruke i året som kommer, så bruker vi Grønn bok til å telle tonn CO2-utslipp.
Mest detaljert omtaler Grønn bok hvordan regjeringen vil nå målet Norge har meldt inn under Parisavtalen, om å kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene innen 2030 i forhold til 1990-nivået. Planen og beregningene som ligger til grunn for denne er transparente. Det bør gjøre det lettere å være enig eller uenig med regjeringens plan på et opplyst grunnlag.
Årlige klimaplaner
Årlige klimaplaner er nødvendig nå for å holde kursen mot 2030. Et statsbudsjett uten en klimaplan framover blir som å kjøre rally uten kartleser. Vi vet hvor vi skal til slutt, men må kontinuerlig justere oss. Vi oppdaterer klimaplanene i tråd med siste års hendelser og gjør nødvendige justeringer.
Regjeringen vil også legge frem en stortingsmelding om klimamålene våre neste år. Klimapolitikken blir utviklet og styrket over tid. Stortingsmeldingen vil bygge videre på klimapolitikken med et perspektiv mot 2035 og vil inneholde virkemidler som også støtter opp under målene for 2030, og 2050, da Norge skal være et lavutslippssamfunn.
Et statsbudsjett uten en klimaplan framover blir som å kjøre rally uten kartleser
Stortingsmeldinger er nyttige for å peke retning, men det er ikke godt nok med tre år gamle føringer når de enkelte statsbudsjett skal lages. Kan vi være sikre på at alle Stortingsrepresentanter husker føringene fra forrige klimamelding når de skal ta stilling til hvert enkelt budsjettforslag?
Redusert fritak for CO2-avgift på avfallsforbrenningsanlegg er ett eksempel fra statsbudsjettet, som er en avgjørende brikke i klimaplanen fram mot 2030. Når finanskomiteen vedtar skatte- og avgiftsopplegget, håper jeg de sjekker klimaeffektene av standpunktene sine i Grønn bok. Statsbudsjett og utslippsbudsjett må sees i sammenheng.
To krevende oppgaver
I lys av den nylig fremlagte utredningen fra Klimautvalg 2050 er det avgjørende å klare to svært krevende oppgaver samtidig: Å oppfylle 2030-målene og samtidig planlegge for omstillingen til et lavutslippssamfunn i 2050. Samtidig skal vi fortsette utviklingen og implementeringen av politikken som trengs for å nå 2030-målene, oppdatert med ferske klimaplaner hvert år i Grønn bok.