Når forhandlingene om statsbudsjettet for 2024 nå starter, preges verden av en av de største humanitære katastrofene på lenge. Det som nå skjer på Gaza, kommer på toppen i et år hvor de humanitære krisene har stått i kø.
Budsjettforslaget som regjeringen la på bordet 6. oktober, viser at internasjonal solidaritet ikke er høyt prioritert av denne regjeringen. Nok en gang velger de ikke å innfri egen politikk om å gi 1 prosent av Norges inntekter til bistand. Det mangler 3,1 milliarder kroner i bistandsbudsjettet. Vi er svært skuffet og overrasket over at regjeringen har gjort det til vane å ikke leve opp til egne ambisjoner for humanitær innsats og utviklingsbistand internasjonalt.
Mange land rammes nå hardt av prisøkning som følge av krigen i Ukraina. I Sudan har krigen drevet 5,8 millioner mennesker på flukt og 25 millioner trenger akutt nødhjelp. I Syria er det enorme behov etter jordskjelvet i vinter. 8,8 millioner mennesker ble rammet av jordskjelvet og 15,3 millioner syrere har nå behov for nødhjelp.
Midlene strekker ikke til
Verdens humanitære behov er nå rekordstore. I fjor hadde 274 millioner mennesker i verden behov for humanitær hjelp. I juni i år hadde tallet steget til 363 millioner mennesker.
I tillegg til at antall mennesker som trenger humanitær hjelp øker, fører også inflasjon og prisøkning til at de som hadde det vanskelig før, har fått det enda verre. Kostnadene for å levere bistand og humanitær hjelp øker drastisk. I flere av landene vi jobber i, må våre kolleger ta vanskelige valg om hvem som skal få hjelp og ikke – midlene rekker ikke til å dekke behovene.
Norge har nå rekordhøye inntekter fra olje og gass som følge av krigen i Ukraina. Prisene er ventet å holde seg høye, noe som vil føre til ekstra store inntekter for Norge også neste år. Å gi én krone av hver hundrelapp vi tjener, burde være gulvet for vår internasjonale solidaritet, for å imøtegå de enorme behovene.
Budsjettforslaget som regjeringen la på bordet 6. oktober, viser at internasjonal solidaritet ikke er høyt prioritert
Uforståelig
Etter fjorårets budsjettkamp, endte bistandsbudsjettet til slutt på 1 prosent. Etter press fra SV, og den tverrpolitiske enigheten om en solidaritetspakke til Ukraina og land i Sør påvirket av krigen. Det ble lagt merke til internasjonalt da vi brukte det økonomiske handlingsrommet vårt til å vise at vi ikke kun er oss selv nærmest.
Kun Ukraina-støtten foreslås nå videreført. Dette til tross for at statsministeren selv har understreket at bistandspenger som brukes utenfor landegrensene «…ikke vil bidra til prisvekst i Norge». I SVs alternative budsjett ligger støtten til landene i sør inne, men de uttrykker likevel at det er opp til regjeringen å redde eget bistandsmål. Nå må regjeringen og stortingsflertallet ta ansvar.
Norge er en del av en verden hvor antall kriger, konflikter og humanitære kriser øker. Nå med krigen i Midtøsten og situasjonen på Gaza er bildet enda mørkere. Det er derfor svært skuffende og uforståelig at støtten til land i Sør ikke videreføres. Bare i Kirkens Nødhjelp når vi omtrent 300.000 mennesker med store behov i 2023 med disse Sør-pakkemidlene.
Kjære Barth Eide og Tvinnereim; Dette er ikke tiden for å senke ambisjonene for norsk bistand! Vi ber regjeringen bidra til å innfri sine egne løfter om en-prosentmålet til bistand, gjennom en videreføring av Sør-pakken under Stortingets behandling av statsbudsjettet.