Det har de siste ukene pågått en viktig debatt, mellom oss i Skeivt kristent nettverk (SKN) og Marcus Vindenes i Tro & Medier, om et undervisningsopplegg om seksualitet. Vi oppfordret innledningsvis organisasjonene bak dette opplegget til å ta skeives smertefulle erfaringer på alvor, på samme måte som Kirken tidligere har tatt innover seg slavenes smertefulle erfaringer. Vindenes svarte med en lengre utredning om slaveriet i Bibelen, men hadde ellers lite å si til våre erfaringer.
I vårt tilsvar til Vindenes konkretiserte vi hvorfor vi mener enhver kristen faktisk må ta avstand fra slaveriet, på samme måte som kristne må ta avstand fra undertrykkelsen av skeive. Til slutt oppfordret vi derfor Kirken til å ta et oppgjør med uretten som skeive utsettes for. I sin siste kronikk, avstår Vindenes fortsatt fra å ta våre erfaringer innover seg og beskylder oss i stedet for å sette menneskelig erfaring i sentrum for kristen tro.

Med støtte i Lausannepakten, erklærer Vindenes at de bibelske skriftene er «uten feil i alt de fastslår». Dermed blir det etterlatte inntrykket at bibeltolkning er en teoretisk øvelse som handler om å avdekke en fasit basert på en grundig analyse av Bibelens innfløkte regelverk. På denne måten konkluderer Vindenes med at den bibelske lovreguleringen av slaveriet var ganske raus hvis man bare ser nærmere etter. Alle andre konklusjoner er lettvinte og overfladiske, og innebærer ifølge Vindenes å «kritisere Jesus og Paulus».
Dypt personlig
For oss er bibeltolkning dypt alvorlig og dypt personlig. Vi kjenner innholdet i de fordømmende ordene i 1 Mos 19:1-29, 3 Mos 18:22, 3 Mos 20:13, Rom, 1:26-27, 1 Kor 6:9-11 og 1 Tim 1:8-10 bedre enn de fleste. Vi har selv blitt rammet og pint av dem. Som vi allerede har delt med Vindenes og Vårt Lands lesere, har Bibelens ord om sex mellom personer av samme kjønn til tider drevet oss bort fra Kristus og ført til selvforakt, depresjon og selvmordstanker. Mange av oss kan ordene utenat. Disse versene er ikke teori. De er levd liv.
Mange av oss kan ordene utenat. Disse versene er ikke teori. De er levd liv.
Som skeive kristne har vi klamret oss til at Jesus selv erklærte at hans oppdrag var å forkynne et godt budskap for fattige, å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren (Luk 4,18). Vi søker ly i at Bibelen forteller oss at Gud er kjærlighet (1 Joh 4,8), at Hen skapte alle mennesker i sitt bilde (1 Mos 1,27), at Hun ikke vil at noe menneske skal være alene (1 Mos 2,18) og at Han ikke diskriminerer noen (Gal 3,28). Disse ordene erfarer vi er sannhet og i den overbevisningen leser vi i dag Bibelen.
Gitt en dypere tro
Vindenes stusser over argumentasjonen vår, men den har gitt oss et sterkere håp. Vindenes synes den er lettvint og overfladisk, men den har gitt oss en dypere tro. Vindenes hevder vi setter menneskelig erfaring i sentrum for kristen tro, men vi setter Guds kjærlighet i sentrum for vår tro.