«Jeg føler meg lurt», kunne vi lese med store bokstaver på Vårt Lands forside, 1. desember. Det er Endre Stene som føler seg lurt, medarbeideren som over tre år har frontet en massiv, bredspektret kritikk av misjonsgiganten NLM. Det har blant annet handlet om ukultur, tilfeldig og mangelfull behandling av varslere, og kritikkverdig mediehåndtering. Totalbelastningen for Stene har vært stor.
I overkant tøffe ord, vil noen si om Stenes budskap. Det sier ikke vi som har vært Stenes bisittere i en rekke samtaler med NLM-ledelsen. Vi har også hatt tilgang til den rikholdige korrespondansen mellom partene i en årrekke. Jeg har til tider vært sint, skuffet, flau og oppgitt på fotfolkets vegne. Tidlig i prosessen nektet jeg å tro at det faktisk sto så dårlig til i den stolte, tradisjonsrike misjonsorganisasjonen, som også jeg fikk gleden av å tjenestegjøre i, men da under et helt annet lederskap enn de siste 10-12 årene. Nå har jeg konkludert: Dette er ikke bare ille, men riktig ille!
Jeg har til tider vært sint, skuffet, flau og oppgitt på fotfolkets vegne
Tragikomedien fortsetter
At Stene orker å stå i dette presset, både forbauser og imponerer meg. Dette må tydeligvis bety mye for ham. Ville det ikke vært lettere å gå stille ut bakdøra og fordufte, slik flere andre NLM-medarbeidere har gjort? Hva er Stene ute etter? Jeg tror han først og fremst ønsker at noen tar ansvar for den urett som er begått og som beklager overfor dem det er blitt begått urett overfor; blant annet ham selv. Kort sagt: det ville hjulpet om man begynte å snakke sant, som vel ikke er en urimelig forventning til en misjonsorganisasjon?
Etter flere samtaler med midlertidig generalsekretær Birger Helland og ny generalsekretær Gunnar Bråthen, trodde Stene at man var et stykke på vei. Han møtte, hos de to, tegn på forståelse og erkjennelse, sist uttrykt ved utkastet til beklagelse som Bråthen etter dialog med Stene la fram for hovedstyret. Jeg har sjelden opplevd Stene så håpefull som etter akkurat denne dialogen med Bråthen.
Hva skjer så? Hovedstyret setter ned foten. Det opplever åpenbart ingen grunn til beklagelse! Tragikomedien fortsetter. Troverdigheten og omdømmet svekkes ytterligere.
Å feie det ubehagelige under teppet er å feie det inn i fremtiden
Tilløp til anarki i NLM
Rundt NLMs generalforsamling i 2022 var det tilløp til anarki i NLM. Hovedstyrets mindretall og hovedstyrets administrasjon gikk offentlig i strupen på flertallet, etter at hovedstyret og daværende generalsekretær ble enige om at NLM-generalen skulle fratre.
Den demokratisk valgte kontrollkomiteen, som per instruks skal holde ledelse og styre i ørene, får også korreks for åpen scene når den påpeker urimeligheter som har pågått i lang tid.
Etter generalforsamlingen nekter hovedstyret å innse realitetene. Det tas ikke oppgjør med fortiden. Avsatt generalsekretær, som står tett på stridens kjerne, gjeninnsettes i ny stilling i organisasjonen, som om ingenting er skjedd. Medarbeidere i administrasjonen som har kritisert eget styre offentlig og som selv er blitt varslet på, får også fortsette uten konsekvenser. En behøver ikke å være rakettforsker for å skjønne hvordan dette «lander» hos varslerne, blant dem Stene. Stene opplever til og med at forrige lederskap får lov til å kommentere beklagelsen Hovedstyret var beredt til å gi på organisasjonens vegne!
Er prestisje viktigst?
Hva rører seg i hodene på hovedstyremedlemmene? Er prestisje viktigere enn sannhet og rettferdighet? NLM vil aldri få ro og fred før dette ryddes opp i på en god måte. Å feie det ubehagelige under teppet er å feie det inn i fremtiden. Styret kan heller ikke ta for gitt at Gunnar Bråthen i lengden orker å lede med påholden penn, i hvert fall ikke i saker som fort vil kneble egen integritet.
Rettelogg: I en tidligere versjon av dette innlegget ble det hevdet at det ble fattet styrevedtak om å avskjedige daværende generalsekretær. Dette medfører ikke riktighet. Daværende generalsekretær Øyvind Åsland og hovedstyret ble derimot enige om at han skulle fratre. Endringen ble gjort 8.12.23 kl 10.00. Redkasjonen