For tiden er alles øyne rettet mot Israel, landet hvor jeg bor. Selv kaster jeg et blikk mot Norge. Det som har fanget min oppmerksomhet, er de antisemittiske skiltene under demonstrasjonene og den hatefulle graffitien som viser hakekors, og gir uttrykk for at Hitlers verk ikke er fullført.
Jeg ser norske avisoverskrifter og følger nyhetsstrømmen, og håper at noen snart innser hvordan den krasse retorikken og det ensidige fokuset skaper utrygghet blant Norges egne jødiske befolkning. For uansett hva som skjer mellom Israel og Gaza, kan ingenting rettferdiggjøre at de norske jødene må betale prisen i form av den økende antisemittismen vi er vitne til i dag.
Jeg klyper meg i armen og minnes den glade tiden da jeg bodde i Oslo og feiret 17. mai med mine norske venner. Den gangen ble det marsjert i gatene, og med et glimt i øyet ropt: «Frihet fra danskene.» Men det var ikke bare danskene Norge markerte avstand fra i 1814. En ny paragraf gjorde det ulovlig for alle jøder å oppholde seg i Norge. En lov som ble gjeninnført i 1942-1945. I dag skriver vi 2024, men jeg er oppriktig bekymret for hva året vil bringe for den jødiske befolkningen hvis ikke antisemittismens rot blir trukket opp fra den norske muld.
Krever handling
Noen vil kanskje mene at en danske som jeg, som til og med bor i det fjerne Midtøsten, bør holde seg unna norske anliggender. Men jeg klarer ikke å se den andre veien. Deres jøder er våre jøder! Deres overrabbiner i Oslo er bror til vår overrabbiner i København. De to jødiske samfunnene henger uløselig sammen, og det som våre jøder går gjennom i denne tiden, krever handling fra vår side.
Ingenting kan rettferdiggjøre at de norske jødene må betale prisen i form av den økende antisemittismen vi er vitne til i dag
Kunne man forestille seg at vi kunne ære dem og deres tradisjoner? Kanskje ved å legge en stein på gravene deres som tegn på at det har vært en besøkende forbi? Kanskje vil en liten stabel steiner, i motsetning til hærverk på jødiske gravsteder, signalisere at jødene er velkomne hos oss.
Eller ville det være mulig å montere en mezuzah på dørkarmen til ditt hjem? Tradisjonelt sett pynter disse små beholderne med bibelvers inngangen til jødiske hjem og forsamlingssteder, men hvis vi i Norden velger å ha en hengende, kan de som truer jødene ikke skille dørene fra hverandre. I H.C. Andersens eventyr Fyrtøyet, tegnet hunden kors på alle byens porter slik at soldaten kunne holde seg skjult. Tenk om vi med en lignende innsats kunne gjøre eventyret til virkelighet.
Det jødiske nestekjærlighetsbudet
Norge og Danmark har ikke lenger en felles jordisk konge, men vi har fortsatt noen grunnleggende prinsipper og retningslinjer som binder oss sammen, blant annet kan vi takke jødene og Det Gamle Testamentet for det. Kanskje kan vi, basert på det jødiske nestekjærlighetsbudet, skape en trygg sone for jødene i Skandinavia, hvor de kan få lov til å være seg selv og følge de forskriftene de har fulgt i tusenvis av år. Det er mulig, men da må vi handle nå.