Rom tigger på våre gater, men tiggerkoppen gir dem ingen fremtid. Gir du noen kroner i koppen så er det rein nødhjelp. Kristelig pressekontor spurte noen kristenledere ved årets slutt om de gir til tiggerne, og hvorfor de eventuelt gjør det. Enkelte legger igjen noen kroner, mens andre gir av sin tid og slår av en prat, var svarene fra en generalsekretær, en biskop, og en pastor.
Jeg tror ikke på tiggerkoppen. Den hjelper ikke folk ut av fattigdommen. Som metode for endring er tiggerkoppen ubrukelig. Ære være de som gir, men vit at det er nødhjelp.
Skape arbeidsplasser
Da jeg for tid tilbake skrev boka Tiggeren undersøkte jeg ulike hjelpeorganisasjoner i Telemark og Agder. Alle hadde barmhjertighet som drivere, og utførte mye godt arbeid for å hjelpe fattige i Romania. En av organisasjonene skilte seg ut. De ønsket å skape arbeidsplasser i hjemlandet til de rumenske tiggerne. Flere medlemmer i organisasjonen trodde ikke på tiggerkoppen, de ga heller ikke noe i koppen, men ønsket å endre tiggernes uverdige situasjon ved å endre deres livsvilkår i hjemlandet. Jeg meldte meg inn. Som aktivt medlem ble jeg for noen år siden styreleder i Agder Gorj Utvikling. De fleste tiggerne fra Romania kommer fra fylket Gorj som er et forholdsvis fattig fylke.
Organisasjonen i Agder tok for noen år siden initiativet til et samarbeid mellom Kristiansand Kommune og bykommunen Targu Carbunesti i Gorj fylke, der svært mange tiggere er bosatt. Det ble en økonomisk spleis mellom de to byene, og i dag arbeider det omtrent 60 familier i markedshallen der de selger sine varer og bruktklær. De tjener mer på arbeidet i hallen enn som tiggere i andre land. Dette er bærekraftig.
Vi heier på all nødhjelp, men vi må være villige til å gjøre de grep som skaper varig endring
Skal fattigdomssirkelen brytes for de mange rom som tigger rundt i Europa må strukturer endres, arbeidsplasser skapes, og rom barn må gjennomføre skolen. At barn dropper ut av skolen etter tredje og fjerde klasse i barneskolen opprettholder den tusenårige fortellingen om sigøynere, rom, som vandrer rundt i Europa som løsarbeidere og tiggere.
Varig endring
Dette er et folk som utvandret fra India for tusen år siden, bosatte seg på Balkan, men spredte seg til mange land, og har levd med trusler om utslettelse og fordrivelse. Rom ble solgt som slaver på markedene i Romania helt frem til 1860-tallet. Det er et folk uten land, uten felles religiøs tro og hellig bok, og heller ingen felles nedskrevet historie. De teller et folk på mellom 8- 10 millioner. Det som forener dem er flagget som de fikk i 1971 på deres første verdenskongress.
Rom er ikke alene som tiggere på våre gater. Fattige og hjemløse er det mange av. Nå i vinterkulda har frivillige organisasjoner åpnet sine dører og gjort alt for å skaffe husly for natten. Oslo S var også åpen natten gjennom for de som ikke fant andre steder i kulda. Slik skal det være. Vi heier på all nødhjelp, men vi må være villige til å gjøre de grep som skaper varig endring.