Lignelsen om den barmhjertige samaritanen (Lukas 10:25-37) er like relevant i dag som den var da den først ble uttalt. Den kan hjelpe oss med å reflektere rundt tilsynelatende uløselige situasjoner, slik som konflikten mellom Israel og palestinerne:
En lovkyndig spurte Jesus hvem han skulle betrakte som sin neste. På den tiden henviste ordet «neste» til mennesker som du var forpliktet til å hjelpe og som i sin tur var forpliktet til å hjelpe deg. Den lovkyndige ønsket å forstå grensene mellom «oss» og «dem», og det er her lignelsen kommer inn.
Lignelsen
Jesus forteller at en mann som reiste fra Jerusalem til Jeriko, ble overfalt av røvere. En prest og deretter en levitt passerer uten å hjelpe. Så entrer en samaritan scenen. Valget av samaritanen kan virke forvirrende, for jødene hadde et anstrengt forhold til samaritanene. Til tross for at både jøder og samaritaner var etterkommere av Israels tolv stammer, hadde samaritanene en annen historie og anerkjente ikke tempelet i Jerusalem. I tillegg opplevde nylig Jesus denne fiendtligheten personlig da en samaritansk landsby avslo å gi ham innkvartering. I respons ville to disipler be Gud om å bombe landsbyen: «Herre, vil du at vi skal be om at ild skal komme ned fra himmelen og fortære dem?».
Samaritanen velger å stoppe ved den overfalte mannen. Han fikk en «inderlig medfølelse» med ham, gir førstehjelp og tar ham med til et herberge for omsorg. I slutten av fortellingen omformulerer Jesus den lovkyndiges spørsmål om hvem som er hans «neste» og spør i stedet hvem som har blitt en «neste» for den overfalte mannen. Denne formuleringen understreker at «neste» ikke er en fast kategori, men heller et dynamisk begrep som kan omfatte alle mennesker.
I en stadig mer uforutsigbar verden er det klokt å bygge positive forbindelser med dem som bor ved siden av
Den lovkyndige svarer korrekt: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Jesus oppfordrer den lovkyndige å følge samaritanens eksempel. Dette innebærer å gi hjelp uavhengig av identiteten til personen i nød.
I denne fortellingen mener Jesus at medfølelse er grunnleggende for mellommenneskelige relasjoner uansett hvilken folkegruppe den andre tilhører. Dersom du likevel skulle mangle medfølelse, bør du minne deg selv om at en dag kan det være du som trenger hjelp. Det individet du kanskje forakter, kan faktisk være den eneste som rekker ut en hjelpende hånd til deg.
Aktuell også i dag
Lignelsen forblir aktuell i dag. Vi kan tolke den i lys av de kriminelle handlingene som Hamas begikk i oktober i fjor, i tillegg til okkupasjonen av palestinske områder og bombingen av Gaza utført av Israel. Som tilnærming kan vi bruke arbeidet til den jødiske bibelforskeren Amy-Jill Levine, som for noen år siden omskrev lignelsen for å illustrere hvor kontroversielt Jesu budskap var på hans tid. I Levines versjon er presten, levitten og samaritanen erstattet med en jødiske lege, en presbyterianer, og en muslimsk palestiner som støtter Hamas. Den overfalte mannen er en israelsk jøde, og det er Hamas-tilhengeren som redder ham.
Denne versjonen åpner for nye perspektiver. For det første kan det hende at det er en Hamas-tilhenger som bistår en israelsk jøde i en nødsituasjon, eller en israelsk jøde som bistår en Hamas-tilhenger. Å fastsette en grense mellom «oss» og «dem» kan skade ikke bare «dem», men også «oss». For det andre kan det komme en dag der Israel selv trenger hjelp. Da vil kanskje palestinerne være redningen. I en stadig mer uforutsigbar verden er det klokt å bygge positive forbindelser med dem som bor ved siden av.
Hvis Israel fortsetter å tære palestinerne med ild fra himmelen, vil det etter hvert ikke være noen palestinere igjen som kan bistå Israel den dagen Israel skulle trenge det.