Ifølge Verdens matvareprogram (WFP) trenger 25,4 millioner mennesker humanitær hjelp, og 6,9 millioner er nå intern fordrevne. Sikkerhetssituasjonen i nordøst har forverret seg de siste månedene. Siden oktober 2023 har konflikten i Nord-Kivu tvunget 720 000 kongolesere på flukt, samtidig som spenningen mellom Tschisekedi og president Paul Kagame i Rwanda har eskalert. Krisen forverres ytterligere av begrenset humanitær tilgang til de mest nødstilte, blant annet på grunn av manglende infrastruktur, truet sikkerhetssituasjon og uframkommelige veier.
Kaotisk valg
Selv om utfordringene har vært enorme under Tschisekedis lederskap, ble han gjenvalgt med et overveldende flertall. Og da resultatet ble offentliggjort 31. desember var det mange som tok til orde for at det var ugyldig. Mens valgobservatører fra EU-kommisjonen ble nektet adgang, ble den katolske kirken (CENCO - Comité Permanent de la Conférence Episcopale Nationale du Congo) og den protestantiske kirken (Eglise du Christ au Congo - ECC), garantister for en gjennomsiktig, troverdig og demokratisk gjennomføring av valget.
Allerede fra første time, kunne de 25 000 utplasserte observatørene fra CENCO og ECC rapportere om en kaotisk valgdag preget av fusk, betydelige forsinkelser, angrep på valglokaler, mangel på stemmesedler og trussel mot velgere. I møte med den kaotiske situasjonen ble valgdagen forlenget med 24 timer.
Advarsel fra presidenten
Sammen med sivilsamfunnet hadde de to kirkesamfunnene gjentatte ganger advart om muligheten for et slikt scenario, og utfordret myndighetene til å ta tak i situasjonen. Kritikken var rettet mot Commission Electorale Nationale Indépendante (CENI), som har ansvar for valggjennomføringen og lederen Denis Kadima. Med sin nære relasjon til presidenten var protestene store da han ble utnevnt som leder i 2021. Dette gjorde ham inhabil og ikke i stand til å garantere for en rettferdig og gjennomsiktig valgprosess.
Helt siden landets uavhengighet fra kolonimakten Belgia i 1960 har den katolske kirken også spilt en avgjørende rolle som motmakt.
Da kirkeledere utrykte bekymring for de kommende valgene, og leverte anbefalinger til myndighetene og advarte mot interne splittelser og uro, fikk de en klar advarsel fra Tshisekedi, som sa han ville angripe alt som truet sikkerheten og stabiliteten i landet.
Motmakt til den politiske eliten
Når 49 prosent av befolkningen er katolikker, har kirkeledere stor påvirkningskraft og makt. Kirken spiller en viktig rolle i det politiske og sosiale systemet, innen helse, utdanning, samt fred- og konfliktløsning. Gjennom sitt brede og strukturerte nettverk når kirken også ut til befolkningen i områder der myndighetene er helt fraværende.
Helt siden landets uavhengighet fra kolonimakten Belgia i 1960 har den katolske kirken også spilt en avgjørende rolle som motmakt. Den har fulgt den sosiopolitiske situasjonen nøye, og konsekvent fordømt korrupsjon, dårlig styring og overgrep fra myndighetene. Samtidig har kirken oppmuntret befolkningen til å bruke stemmerett, og bidratt til bevisstgjøring av freds og demokratiske verdier.
Veien videre etter valget
I en pressemelding 4. januar ba representanter fra den katolske og protestantiske kirken om at CENI etablerer en uavhengig kommisjon for å gjennomgå uregelmessighetene som preget valgavstemningen. To dager senere ble det kunngjort at valget av 82 kandidater til parlamentet, regionale og lokale mandater ble kansellert på grunn av påvist juks og trusler. Blant dem er tre ministre og fire provinsguvernører. Og 7. januar uttalte FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, bekymring over økningen i hatefulle ytringer etter valget.
DR Kongo befinner seg på randen av kollaps. Nå er det viktig at alle involverte parter finneren demokratisk og fredelig løsning, og har fokus på å løse den humanitære og sikkerhetsmessige krisen landet befinner seg i.