Vi har lenge fulgt innleggene til Therese Egebakken på Facebook, hvor hun aktivt deler sine synspunkter på saker som rører seg i Den norske kirke, som medlem og folkevalgt i ulike organ. Vi har lest, diskutert og debattert i kommentarfeltene under hennes innlegg, og har ofte vært uenige med hennes verdikonservative utsagn.
Uenighet i sak er ikke noe vi er fremmed med i Den norske kirke, og det er sunt at vi har ulike innfallsvinkler i ulike saker blant både medlemmer, folkevalgte og ansatte, samtidig som vi forenes rundt et felles læregrunnlag, og forenes i gudstjenestefellesskapet som rammer inn kirkens virksomhet, men det fordrer at man evner å holde tonen saklig, og unnlater å gå på person.
Nylig publiserte TV2 en artikkel om Alex Ramstad Døsvik, som blir den første ikke-binære transpersonen som vigsles til prest i Den norske kirke, i slutten av januar. Denne saken har Egebakken omtalt på sin Facebook-profil. Vi mener dette innlegget endrer måten det er greit for en folkevalgt i kirken å kritisere en kirkelig ansatt på. Som medlem av Stavanger bispedømmeråd, er Egebakken med på å ansette prester i sitt bispedømme, og hun er gjennom sin offentlige profil, en synlig stemme for kirken. At en folkevalgt i et av kirkens høyeste organer kan uttale seg på denne måten om en enkeltperson som hun i fremtiden potensielt kan stå i et arbeidsgiverforhold til, er problematisk.
Verdifull for kirken
Vi ønsker å komme til forsvar av vår kollega, som snart vigsles til prestetjeneste i Den norske kirke. Hen er, som Egebakken og oss undertegnede, døpt inn i vår kirke, og er Guds barn. Hen har dyrekjøpt og inngående erfaring om og fra eget liv som er svært verdifullt for det store mangfoldet Den norske kirke består av. Hen har fulgt sitt prestekall og fullført profesjonsstudiet i teologi. Hen har mottatt kirkens kall til tjenesten som prest i Nidaros bispedømme.
At en folkevalgt i et av kirkens høyeste organer kan uttale seg på denne måten om en enkeltperson som hun i fremtiden potensielt kan stå i et arbeidsgiverforhold til, er problematisk
Egebakken trekker frem det hun mener er mange problematiske sider ved ansettelsen av en ikke-binær transperson som prest i Den norske kirke, blant annet: «Så er jeg også bekymret for hva denne presten kommer til å formidle og kommunisere til menigheten i jobben sin; at mennesket ikke er skapt med et kjønn? At Gud skaper feil?»
Vi ønsker å presisere for Egebakken at alle prester i Den norske kirke avgir en rekke løfter ovenfor Gud og vigslende biskop, når man vigsles til prest. Vi forpliktes også på kirkens læregrunnlag, og forkynner ut fra søndagens oppsatte tekster når vi preker i gudstjenester. Man står ikke fritt til å velge tema, og ingen av oss har noen gang hørt forkynnelse eller formidling som står til Egebakkens svartmalende retorikk.
Gud skaper ikke feil
Ethvert menneske, enten man er cis eller trans, hetero eller homo, binær eller ikke-binær, er et menneske som er skapt av Gud. Å trekke Guds skapelse av et menneske i tvil, som Egebakken gjør i sitt innlegg, er i beste fall bekymringsverdig. Vi tror ikke at Gud skaper feil. Men vi tror at samfunn endrer seg, og vi lever i et samfunn i dag som ikke er like innbitt i å støpe alle i samme form, at vi har større rom for hva det vil si å være menneske.
Ja, vi kan være uenig i sak mange ganger, men det er en ting vi ikke kan tillate oss å være uenige om, og det er menneskets ukrenkelige verd. Hvis Gud har skapt mennesket i sitt bilde, så gjelder det alle mennesker, og ikke bare den typen man er vant til. Det er ikke sykdom å være transperson. Det er ikke sykdom å være ikke-binær. Det er tro og kvalifikasjon som er avgjørende for prestetjeneste, ikke kjønnet.