Vårt Lands leder 18.1 forsøker å argumentere for at ikke-binære og transpersoner kan bli ordinert til prest i Den norske kirke. Måten det gjøres på, er imidlertid nokså underlig. Det vises til donatiststriden på 3–400-tallet, der blant andre Augustin fastslo at en prest ikke må være uten synd for å kunne forvalte sakramentene på gyldig vis. Fordi ingen dypest sett er «verdige» til ordinert prestetjeneste, er det heller intet til hinder for å ordinere en ikke-binær person — slik lyder Vårt Lands resonnement. Ordinasjon «handler ikke om å være syndfri eller perfekt», leser vi.
Men her begår lederskribenten en kategorifeil. Debatten om kjønnsidentitet handler ikke om livsførsel, men om hva slags virkelighetsoppfatning man legger til grunn. Derfor er sammenligningen med donatismen en avsporing.
Ironien er at man i det velmente forsøket på å fremstå inkluderende overfor transpersoner, gjør deres selvopplevde kjønnsidentitet til et spørsmål om moralsk skyld og synd
Hvis man først skal trekke en parallell til oldkirkens embetsteologi, må man begynne med det absolutte kravet om at presten skal være mann, fordi han i forrettelsen av sakramentene handler i Kristi egen person. Hvilke kår denne embetsteologien har i Den norske kirke i dag, får lutherske teologer svare på.
Men embetsteologien viser et viktig poeng, nemlig at forståelsen av kjønn ikke primært handler om etikken, men om virkeligheten. Vårt Land er ikke alene om å sammenblande de to. Ironien er at man i det velmente forsøket på å fremstå inkluderende overfor transpersoner, gjør deres selvopplevde kjønnsidentitet til et spørsmål om moralsk skyld og synd. Det er en moralistisk oppfatning av kristendommen som ikke kommer til rette med spørsmålet om virkeligheten slik Gud har skapt den.
For oss som fastholder at Gud har skapt mennesket til mann og kvinne, er debatten om kjønnsidentitet prinsipielt viktig. Det finnes rike kilder til dette menneskesynet i den bibelske åpenbaring og kristen tradisjon som også vil kunne være transpersoner til hjelp. Donatiststriden er ikke blant dem.