Randi Førsund har et innlegg 26. februar med tittelen: «Er Jesus ein feilslutning?». Hun tar her et kraftig oppgjør med det hun mener er Den norske kirkes forkynnelse om hva som skjer etter døden. Slik hun beskriver det, er det svikt i alle ledd både hva angår det evige liv og av fortapelsens mulighet.
Har ikke mandat
Det er vanskelig å forholde seg til en generaliserende bredside av denne typen. Når jeg nå likevel skriver, skyldes det hennes innledende avsnitt: «Då eg sat meg ned på kyrkjebenken i Halvor Nordhaug si siste gudsteneste i soknet som biskop, kom desse orda til meg: Ei kyrkjesom set strek over fortapelsen er ikkje styrt av Den heilage ande. Når eg ser utviklinga i Den norske kyrkja, er det lite att av den eldfulle, livskraftige bodskapen Jesus sjølv kom med til kvar den som trur på han: Evig liv.»
Samtidig har jeg, i likhet med svært mange andre, både et håp og en bønn om at utfallet av dommen kan bli at Guds kjærlighet skal favne alle
Det kan her virker som om Førsund indirekte sier at jeg i denne gudstjenesten satte «strek over fortapelsen». I så fall vil jeg gjerne vite hva jeg har sagt som har etterlatt dette inntrykket. Det er nemlig min mening at ingen kirke eller teolog har noe mandat til å sette en strek over muligheten til å tape det evige livet hos Gud. Dertil er det for mange ord i Det nye testamentet, ikke minst av Jesus selv, som peker mot denne muligheten. Derfor kan jeg heller ikke benekte den hvis jeg som prest skal preke over en av disse tekstene.
Et håp
Men samtidig har jeg, i likhet med svært mange andre, både et håp og en bønn om at utfallet av dommen kan bli at Guds kjærlighet skal favne alle. Jeg tror det finnes ord i Det nye testamentet til støtte for dette, som for eksempel i Joh 12,32 og 1 Kor 15,28. Vel så viktig er den gjennomgående bibelske tanken om kjærligheten og barmhjertigheten som vesenstrekk hos Gud. Men bibeltekstenes hovedtendens gjør at vi ikke kan opphøye håpet om frelse for alle til kirkens lære.
Dette er et for stort og sammensatt felt til at det kan ivaretas forsvarlig i en kort kommentar i avisa. Men siden dette alltid har opptatt meg, skrev jeg en bok i 2020 med tittelen Men hva med de andre?. Den som vil vite mer om hva jeg mener om temaet frelse og fortapelse, kan lese det der.