Samisk kirkeliv trenger mer rom, for å møte samers behov over hele landet, og for at samer skal få sine åndelige behov dekket på en bedre måte. Essensen i Samisk utvalgs arbeid faller inn under de behov som Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport peker på, og bygger i grunnen på den samme historiefortellingen som kommer til syne i kommisjonens rapport. Samer har møtt mye velvilje fra kirkelig hold de seneste tiårene. Nå når forsoning, som hører til kirkas innerste vesen, får mye oppmerksomhet, er tiden moden for å ta nye steg.
Å ta et aktivt skritt for å prioritere samisk kirkeliv, er å likestille det med kirkelivet ellers i Den norske kirke
Samisk utvalg
Samisk utvalg leverte 1. mars sin rapport til Kirkerådet. Utvalget anbefaler blant annet flere samiske kategorialmenigheter. Samisk utvalg ble oppnevnt etter vedtak i Kirkemøtet og Kirkerådet i 2022. Oppgaven til utvalget har vært å fremme forslag om tiltak som kan styrke samisk kirkeliv i Den norske kirke. Rapporten inneholder forslag som utvalget mener viser ny tenkning om hvordan samisk kirkeliv bør organiseres, for å ivareta samiske behov på en bedre måte. Rapporten peker på flere utfordringer. Vi må øke kompetansen til kirkelig ansatte i samisk språk, kultur, åndelighet og kristendomsforståelse. Dette er avgjørende for forståelsen og ivaretakelsen av samisk trosliv.
Å ta et aktivt skritt for å prioritere samisk kirkeliv, er å likestille det med kirkelivet ellers i Den norske kirke, spesielt i lys av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid. Vi i samisk utvalg anbefaler å opprette to nye samiske kategorialmenigheter. En lulesamisk/pitesamisk, og en nordsamisk/skoltesamisk kategorialmenighet. Erfaringer fra Saemien Åålmege, den sørsamiske kategorialmenigheten, viser at dette har vært med på å løfte sørsamisk kirkeliv.
Samisk åndelighet og teologi
Et viktig punkt for utvalget har vært at kirka må gi større rom for samisk kontekstuell teologi, som henter sine trosuttrykk fra den samiske livsverden. Det gjelder ikke bare å gi rom i sosial og kulturell sammenheng, men også om å gi myndighet i for eksempel liturgiske spørsmål og trosuttrykk. Samiske stemmer og perspektiver må inkluderes på alle nivåer, fra lokale menigheter til kirkens ledelse.
Det er et helhetssyn i samisk livsførsel og tenkemåte: Natur, religion, kultur, språk, identitet henger sammen i vårt daglige liv. Intet kan tas bort eller endres, uten at helheten rokkes. Dette ligger som et uuttalt grunnsyn i Samisk utvalgs utredning. Denne helheten er rokket ved gjennomgripende fornorskning, som ennå består i mange strukturer. Det gjør at mange samer føler seg fremmedgjort i sin egen kirke. Vi ønsker at kirken i større grad speiler mangfoldet i samfunnet.
Språk og folkerett
Formelt sett mistet samer sentrale rettigheter i lovgivningen når staten og kirka skilte lag. For eksempel er ikke språkrettigheter like godt ivaretatt i kirka i dag. Folkerettslige spørsmål er også «løftet ut» fra kirken, da det er statlige anliggender, innarbeidet i Grunnloven. Selvstendige institusjoner som for eksempel Den norske kirke fra 2017, er ikke automatisk forpliktet folkerettslig. Slikt bør derfor komme på plass i Den norske kirke «grunnlov».
De endringer som vi i utvalget foreslår, mener vi vil styrke kirkens rolle som en forsonende folkekirke
Sannhet og forsoning
Derfor mener vi at staten og kirken også må sørge for ressurser til styrkingen av samisk kirkeliv. De endringer som vi i utvalget foreslår, mener vi vil styrke kirkens rolle som en forsonende folkekirke. Det er ett skritt nærmere likebehandling.