Varmfronter og høytrykk er det viktigste for de fleste når vi feirer pinse. For i den sammenhengen er vi alle pinsevenner!
Pinse er en kristen høytid 49 dager etter at Jesus stod opp fra de døde på påskemorgen. Navnet pinse kommer av det greske ordet «pentekoste», som betyr femtiende. Det er ikke uten grunn pinsen blir kalt for den glemte høytid. De fleste vet fremdeles hvorfor vi feirer jul. Ifølge meningsmålinger er det langt færre som vet hvorfor vi har påske. Men de aller fleste i det sekulariserte Norge blir svar skyldig hvis de blir spurt om hvorfor vi feirer pinse.
Hvor fremmed høytiden er, skulle følgende samtale vise: «Mamma, hvor på kroppen er pinsen? Hva mener du med det? Jo, det står her i avisen at syv stykker ble skadet i pinsen!»
Fortsatt helligdag
Regjeringen Brundtland foreslo i 1993 å gjøre om 2. pinsedag til vanlig arbeidsdag, men dette fant ikke støtte på Stortinget. Heller ikke blant Arbeiderpartiets stortingsgruppe som heller ikke den gang var blant landets flittigste kirkegjengere!
Pinsen er kirkens fødselsdag. Men når den inviterer til fødselsdag 1. pinsedag, er det et fåtall som ønsker å delta i feiringen. Uten fester ville tilværelsen bli heller kjedelig. Og de som var med den første pinsen opplevde liv og bråk. Det ligner ikke mye på pinsefeiringen i vår kirke. Men fest blir det disse maidagene også i år. Ethvert folkeslag har sine fester.
Vi kjenner indianske og eskimoiske fester. Og vi kjenner fester fra vår egen kultur. Men det skal være en grunn for å feste. Ofte var en av grunnene til å minnes sin fortid og historie som vår 17. mai. Og det er en anledning til å komme sammen.
Høytiden åpner opp for det nye og ukjente
For ca. 100 år siden skilte folk seg ut ved ikke å gå til gudstjeneste. I høytidene var det nærmest obligatorisk. Nå er det nærmest omvendt. Før gikk man for å høre nytt på kirkebakken. Det var mer spennende enn å høre presten utlegge skriftene.
Pinsevenner
Det er derfor langt mellom fulle gudshus som vekker begeistring og skaper liv i norske bygder og byer denne pinsen. Og det sosiale samværet opplever de fleste i skog og mark, på badestranden eller på en uterestaurant. Det er nemlig ikke så viktig å høre til i et menighetsfellesskap. For å si det rett ut – alt annet er viktigere.
Som født og oppvokst i Norge er de aller fleste nordmenn kristne. Men vi trenger en kirke som inkluderer alle søkende og åpner opp. Og det er nettopp det pinsen gjør. Høytiden åpner opp for det nye og ukjente. Men likevel er det er langt mellom fulle gudshus denne pinsen som vekker begeistring og skaper liv.
For det er mer av livets fest i sosiale samvær i skog og mark, på badestranden eller på en uterestaurant. Det er nemlig ikke så viktig å høre til i et menighetsfellesskap. Så de fleste nordmenn og -kvinner vil nok også i år oppleve pinsedagene som en langhelg hvor varmfronter forbindes med noe helt annet enn pinsekraft og et kristent fellesskap.
Og i år blir pinsehelgen ekstra lang da 17. mai er fredag før pinse. Derfor er de aller fleste av oss pinsevenner! God pinse!