Jeg har i mange år hatt glede av Normisjons arbeid. Men for noen dager siden ble gleden betydelig mattere. Hvorfor?
Jeg leste i VL 6. mai at misjonsorganisasjonen nå bruker penger på å kjøpe seg opp i et kristelig reiseselskap som lokker rike norske borgere til å reise mer. Ikke en liten tur på besøk til bestemor på Sørlandet. Nei, helst langt av gårde og helst med fly «til fjerne himmelstrøk i Afrika og Sør-Amerika, men også Israel», sies det.
Og den økte aksjeinvesteringen begrunner generalsekretæren slik: «Vi har et ønske om å kunne skreddersy større gruppe- og temareiser, og dette er Plussreiser godt rigget for».
Ikke en gladsak
Hvorfor blir gleden mattere og skuffelsen større når jeg leser dette? Hvorfor er det ikke en gladsak at enda flere tusen nordmenn skal fly av gårde på kristelig vis til fjerne himmelstrøk?
Samme dag som dette sto i VL ble norsk offentlighet igjen hjemsøkt av en ny rapport om klimakrise og naturtap. Bildet som tegnes er dystert, framtidsutsiktene skremmende: Naturen mishandles. Vi styrer i ekspressfart mot mulig økologisk sammenbrudd.
Moder Jord har feber og hiver etter pusten. Og millioner av menneskers liv er akutt truet som følge av vårt forbruk.
Alle som lever våkent kjenner denne virkeligheten. Vi er i vekstens vold, men vet at vi ikke kan fortsette slik som nå.
Flere og lengre flyreiser
Dyptgripende sosiale og strukturelle endringer må komme, også endringer i personlig levemåte. Utfordringene er himmelropende store, og det kan være vanskelig å vite hva som er rett å gjøre.
Men en ting er helt sikkert: Å fly mere og lengre er ikke en del av løsningen! Tvert imot: Utslipp fra flyreiser og økt forbruk representerer en stor belastning på jordas tåleevne, og knapt noen folk på kloden flyr mere enn oss nordmenn!
Det er her Normisjons investering i flere og lengre flyreiser blir et problem for meg. For flyr man ikke her rett inn i en alvorlig konflikt med misjonens grunnleggende verdier knyttet til menneskeverd og ansvarlig forvaltning?
Ta trusselen på alvor
Går det virkelig an som kristen organisasjon å ta klimatrusselen på alvor og samtidig promotere økning av private flyreiser og dermed økt forbruk? Må vi ikke snart erkjenne at hyppige ferie- og kulturreiser til fjerntliggende himmelstrøk tilhører en livsform som ikke kan fortsette slik som nå?
FNs generalsekretær sier det, med en samlet klimavitenskap i ryggen. Utallige organisasjoner og enkeltmennesker sier det samme: Det er tid for å trekke i nødbremsen.
For skaperverkets skyld og for våre barnebarns skyld må vi endre praksis og la gamle (u)vaner ligge. Jeg håper Normisjon vil blande seg i dette koret og hjelpe oss til å leve slik at framtida blir et beboelig sted for de som kommer etter oss.