I et debattinnlegg bekrefter Skeivt Kristent Nettverk (SKN) at de ikke tar avstand fra skeiv teologi, noe jeg med flere har uttrykt skepsis til. Åste Dokka stiller seg spørrende i en kommentar (14.05.2024) til hvorfor SKN i det hele tatt skulle ta stilling mellom «skeiv» og «inkluderende» teologi og mener de har felles mål. Halvor Moxnes mener på sine side i et debattinnlegg at vi trenger skeiv teologi og er bekymret for at jeg setter skeive teologer i Norge i sammenheng med skremmebilder fra USA.
Goder verdt å bevare
Jeg er åpen for at skeiv teologi kan defineres ulikt og at det finnes moderate former av denne strømningen som er positiv. Når jeg tar avstand fra skeiv teologi, har det rot i dens grunnleggende kritikk av autoriteter som Bibelen, kirkeledere, tradisjonelle verdier og normer, for så å sette (enkelte) skeives erfaringer i sentrum. Selv om maktkritikk kan være sunt og nødvendig, er det en stor forskjell på å stille spørsmål ved Bibelens autoritet og å kritisere en viss forståelse av den. Min grunnholdning er at de fleste normer, tradisjoner og verdier som kirken har forvaltet opp igjennom historien er goder som er verdt å bevare.
Det er min påstand at skeiv teologi med sitt tydelige fokus på normkritikk, opprør mot autoriteter og ved å sette erfaringer i sentrum, står i fare for å bli en svært subjektiv tilnærming til teologi som som byr på utfordringer. Jeg vet også at jeg taler på vegne av mange, også skeive, når jeg uttrykker bekymring for det vi opplever som mange skeive teologers manglende vilje eller evne til å definere tydelige grenser og idealer, for eksempel når det kommer til seksualmoral. Tilbake til min innlegg: Ønsker dere også en kirke som fremholder idealer som trofasthet, forpliktelse, monogami, livslange paktrelasjoner og at seksualiteten hører til innenfor rammen av dette? I så tilfelle bør vi heve stemmen sammen!
Teologisk røst
Jeg er ikke sikker på om jeg er enig med styret i SKN når de sier at organisasjonen ikke har en egen teologi og med Dokka når hun stiller seg spørrende til hvorfor de skal ta teologisk stilling som om de ikke har tatt det tidligere. For når SKN ble startet, slo verdidokumentet tydelig fast at kjærlighet mellom to mennesker, altså monogami uavhengig av kjønn, var i tråd med Guds vilje. Er ikke dette teologi og ligger disse verdiene fast?
Mitt innlegg var aldri rettet mot SKN som organisasjon
I et debattinnlegg i Vårt Land i fjor (04/05/2023), insisterte nestlederen i SKN på at «Gud er skeiv» med direkte henvisning til skeiv teologi. Er ikke dette å ta teologisk stilling? Da er det kanskje rimelig å spørre med hvilken teologisk røst SKN skal heve stemmen fremover?
Mitt innlegg var aldri rettet mot SKN som organisasjon, men mot skeiv teologi som jeg mener er usunn og potensielt skadelig. Når SKN allikevel havnet i kryssilden, er det fordi de aktualiserer tematikken på egne nettsider. Av den grunn er det viktig for meg å si at mange mennesker har funnet et varmt og inkluderende fellesskap i SKN når de ikke fant det andre steder. For dette fortjener SKN ingenting annet enn ros.
God teologi er essensielt
Allikevel oppfordrer jeg dem til å ta stilling. For det er ulike mål for en «skeiv teologi» som vil omforme hele kirken med utgangspunkt i (enkelte) skeives erfaringer og «inkluderende teologi» som vil anerkjenne eller akseptere samkjørende par. Derfor er god teologi essensielt, ikke bare som middel, men også som mål!
Til slutt vil jeg sitere den skeive teologen Laurel Schneider som selv har sagt at «Skeiv teologi er en katastrofe for alle LHBT-personer som bare vil bli inkludert i kirka». Det tror jeg er sant, og derfor kan jeg ikke være likegyldig. Jeg håper SKN vil komme til samme konklusjon.