Det går nok en gang en diskusjon om bruk av kirkerommet. Kan ikke-kirkelige bisettelser gjennomføres i kirkerommet?
For meg blir det et spørsmål om kirken er til for Gud eller mennesker? Kirken er mange steder samlingsplassen man er vant til å besøke gjennom hele livet. Det kan være fra ungdomsår og opp til alderdom. Identiteten og tilhørigheten til kirkerommet kan være svært sterk uavhengig av tro. Kirkerommet er et rom for alle. Der lever vi ut tro, tvil men også fornektelse.
Respektere individet
Ingen har noen gang spurt om du tror ved inngangsdøren. Det bør det heller ikke gjøres den dagen vi skal bæres til siste hvilested.
Som kirke må vi respektere individet. Også til det individet som føler tilhørighet til kirkerommet, men som ikke kan tenke seg en full kirkelig bisettelse. Det er manglende respekt å presse mennesker til kristen begravelse mot eget ønske, for å få bruke kirkerommet. Kirken har de senere årene vist økt respekt for annen tro og andre oppfatninger. Men her skal kirken tviholde på et monopol. Er det av redsel for ikke være relevant?
Kirkene er felleseie
Kirkerommet er hellig og skal være det fortsatt. Det som skjer der, må vise kirkerommet respekt. Det setter grenser, samtidig som kirkerommet i seg selv har en forkynnende funksjon.
Min erfaring er også dessverre, at det er forskjell på kong Salomon og Jørgen Hattemaker. Har man det rette navnet eller kontakten, ordner det meste seg. Slik bør det ikke være!
Husk også at det er samfunnet, ved kommunene som har finansiert kirkebyggene. De er altså et felleseie, stort sett uavhengig av medlemskap og tro.