I dag er vi vitne til sterke krefter på sosiale medier som sprer hat og politisk aktivisme mot LHBT+, og der transpersoner er spesielt utsatt. Ifølge dem er regnbueflagget symbolet på en politisk ideologi som må bekjempes. På 17. mai som er den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi valgte et medlem av Norgesdemokratene å legge ut et brennende prideflagg for å markere sin forakt for at dagen ble markert på nasjonaldagen vår.
Det er samme symbol som den islamistiske terroristen la ut, rett før han valgte å gå ut i gatene med våpen for to år siden.
En marginal del av feiringen
Parallelt med dette finner vi utallige påstander fra kristne konservative miljøer om at Pride er uforenlig med kristen tro. Det jobbes aktivt med å spre påstander om pridebevegelsen for å vise hvor ille den er. Et klassisk eksempel her er spredningen av fetish-bilder fra pridemarsjen i Oslo, som utgjør en marginal del av pridefeiringen landet rundt. Et annet eksempel er påstanden om at radikal kjønnsideologi indoktrineres barn i skolene. Alle som gidder å sette seg inn i læreplanene i skolen ser at dette ikke stemmer med virkeligheten.
Her går konservative kristne og ytre høyre hånd i hånd og bidrar til polarisering og fiendebilder av en minoritet. Pride handler først og fremst om mennesker som arbeider for å spre kunnskap og bli inkludert på lik linje som alle andre, og som står opp for sin egen identitet og sine rettigheter. Dette er helt legitimt i et liberalt demokrati der mangfold er en naturlig verdi i samfunnet. Så hvorfor vekker dette så mye motstand i noen kristne miljøer?
Tryggheten som de fleste av oss tar som en selvfølge fratas her en hel gruppe
Ekte kjærlighet
Jeg har selv vært lojal til en teologi som snevret inn homofiles liv, en teologi jeg tar sterk avstand fra i dag. Fella jeg gikk i var at jeg var mer opptatt av å være lojal mot tanker og læresetninger andre hadde skapt, i stedet for å lytte til dem det gjaldt. Jeg trodde i min naivitet at dette handlet om ekte kjærlighet til Gud og mennesker. Jeg tok feil og har hatt behov for å be om unnskyldning for den skade jeg kan ha bidratt til å påføre andre.
Når jeg i dag ser kristne som kjemper politisk mot Pride, lurer jeg på om de er bevisste på hva de holder på med, hvilke krefter de nører opp under og hvor mye de sårer gruppene som kjemper for retten til å være seg selv. Transfobi og hat mot de skeive miljøene er et økende problem i verden. USA har nettopp kommet ut med en advarsel om at pride-arrangementer er trusselutsatt på tvers av landegrenser. Tryggheten som de fleste av oss tar som en selvfølge fratas her en hel gruppe.
Falske påstander
Hvis konservative kristne fortsetter å spre falske påstander om LHBT+ miljøene og deres organisasjoner, påstander som er sterkt preget av deres egne tolkninger med utgangspunkt i egne, snevre, teologiske forståelser, så kan de være med på å bidra til å øke fiendebilder som igjen kan bidra til å legitimere mer hat mot de skeive miljøene.
Det hadde vært fint med en større bevissthet rundt hvem man spiller på lag med og hvilke konsekvenser det kan få å spre overdrevne og falske påstander om en minoritet.
Så håper jeg mange vil være med på å feire Pride i juni. Utfordringen går spesielt til muslimer og kristne, som selv er minoriteter inkludert i det store mangfoldet. «Ingen er fri før alle er fri» er et fint slagord, fordi vi alle er avhengige av et samfunn som gir plass til og rommer oss alle. Et godt samfunn der alle skal kunne leve frie og trygge liv side ved side.
Happy pride!