Et samfunn der familiene ikke verdsettes og går i oppløsning er et døende samfunn, hørte jeg en gang en klok person si. Dette utsagnet har fulgt meg siden.
Slik jeg ser det handler «tradwife-trenden» om foreldre som lengter etter å være de som ser barna mest i deres våkne tid av døgnet – mer enn de blir sett av offentlig ansatte i barnehager, på skolen og i SFO.
Den handler om muligheten til å ta vare på ektefellen eller partneren sin slik at samlivet faktisk varer livet ut. Den handler om å ha plass til noen ekstra rundt middagsbordet eller ha tid til å besøke gamle familiemedlemmer. Og den handler om å ha tid til å oppdra egne barn. Ikke bare se dem kort på morgenen, før de blir overlatt til frokost i barnehagen og hentes rett før stengetid kl 17.
---
Tradwife
- Tradwife er en forkortelse på traditional wife, eller tradisjonell kone på norsk.
- Internasjonalt har «tradwife» de siste par årene blitt en mye brukt emneknagg i sosiale medier, og i internasjonale medier har fenomenet fått ny oppmerksomhet de seneste månedene.
- Det handler om kvinner som prioriterer å arbeide i hjemmet, med å oppdra barna, og underordne seg sin ektemann, som er den som tjener penger til husholdningen.
---
Det offentlige kan ikke erstatte familien
Uten familiene kollapser hele samfunnet. Det finnes ingen offentlig instans som kan erstatte familien. Ingen offentlig ansatte som kan ta plassen til de nære relasjonene. Det offentlige kan og skal ikke ha ansvar for barna våre – det er det familien som har!
Kvinner (eller menn) som velger å være hjemme helt eller delvis når barna er små har kanskje tenkt nettopp dette? Det må være verdens viktigste investering i fremtiden – samfunnsøkonomisk til tusen!
Banken vil ikke gi oss mer lån for vi tjener for lite. Vi taper pensjon og inntekt. Men vi vinner så mye mer!
Vi er en sånn familie
Det finnes familier som prioriterer og velger på denne måten. Vi er en sånn familie. Vi jobber deltid, til sammen ca 150 prosent. Barna går ikke på SFO. De har hatt korte dager i barnehage fra cirka 3 års alder.
Vi har ikke mye penger. Men nok. Vi har gammel bil, gammelt hus – men godt nok. Vi drar aldri til utlandet. Vi spiser ikke på restaurant. Banken vil ikke gi oss mer lån for vi tjener for lite. Vi taper pensjon og inntekt. Men vi vinner så mye mer!
Vi har tid med barna våre på 3, 6 og 9 år. Vi har det godt sammen som foreldre. Vi har nok mat, nok klær og vi har plass til noen ekstra. Vi vet at vi er heldige som har hverandre, og at mange ikke har det på samme måten.
Så er det heller ikke sånn at livet vårt er noen idyll. Vi har vår del av bekymringer og utfordringer. Like fullt er det viktigste og mest grunnleggende på plass.