Rolv Nøtvik Jakobsen stiller noen betimelige spørsmål på debattsidene i Vårt Land, blant annet om bruken av navnet «Israel» i gudstjenestens liturgi.
Jakobsen bruker det talende uttrykket «kognitiv dissonans» om det mange kirkegjengere nå opplever i spennet mellom nyhetssendinger og kirkerommets verden.
Nyhetene informerer daglig om staten Israels krigsmaskineri som er gått amok med brudd på internasjonale avtaler om folkerett og krigføring. Samtidig omhandles «Israel» i bibeltekster og salmesang som om kirkens rom er en boble holdt utenfor dagens smertefulle politiske virkelighet.
Underlig tafatt
Selv om «Israel» i bibeltekster er noe annet enn staten Israel, opprettet i 1948, så oppleves tausheten fra kirkens side underlig tafatt. Bryr man seg ikke om hva fortidens historisering og eiendomstilegnelse av eldgamle myter og stammesagn, som handler om guddommelig utvelgelse og arverett til landområder viser seg å kunne føre til i hendene på en ekstrem regjering?
Er man som kirke redd for å kritisere staten Israels krigsmaskin og okkupasjon?
Blindflekker
Den lenge ventede utredning av kirkens forhold til jødedom som ble offentliggjort tidligere i år, konsentrerer seg om fortidens antisemittisme. Den kom dessverre for sent til å være til manøvreringshjelp i dagens virkelighet.
Utsagnet om ‘samme Gud’ krever en teologisk klargjøring som mange ville sette stor pris på
Da var Hamas-angrepet 7. oktober og den påfølgende Gazakrigen et faktum. Dermed førte utredningen heller til at blindflekker i vår bibelkunnskap og –forståelse opprettholdes. Jeg etterspør som Jakobsen råd om hvordan kirken, og vi som kirkegjengere, skal forholde oss til den utfordringen som er blitt akutt ut fra dagens politiske og humanitære virkelighet.
Jeg etterlyser også tanker rundt den nevnte utredningens uttalelse om gudsbildet i de to religionene. Utredningen sier at «jøder og kristne dypest sett tror på samme Gud».
Velvillig kan man kanskje tolke dette som en stadfestelse av at kristendommen historisk sett er sprunget ut av jødedommen og dermed blir uforståelig uten på bakgrunn av Det gamle testamentes skriftkanon. Men utsagnet om «samme Gud» krever en teologisk klargjøring som mange ville sette stor pris på.