Mangfold har blitt både et honnørord og et slags ideal i samfunnet. Tirsdag kveld var jeg med på å feire mangfoldet på Colosseum kino i Oslo. Der fikk jeg sammen med 4–500 andre mennesker oppleve premiere på dokumentarfilmen om speidergruppa «De makalause» fra Brønnøysund. Gruppa har eksistert i over 20 år og består av mennesker med varierende alder og funksjonsevne.
Filmskaperen, Kathrine Haugen, har fulgt speiderne i to-tre år, og gir oss et blikk inn i deres liv med kanoturer og uteaktiviteter, sangopptredener for hurtigruteturister, gudstjenestedeltakelse og samvær med speidere fra Asia og Europa. En gjennomgangstone er gleden over å få være med i et fellesskap og hvor lite viktig det er at alt skal være perfekt. Det siste er jo et ganske sterkt budskap til oss som sliter livet av oss med å bli den «beste utgaven av oss sjøl».
Allsangstund
På filmpremieren fikk vi også demonstrert hvor avslappet det går an å ta tapet av kontroll. Midt i filmvisningen ble det stopp på grunn av tekniske problemer. Noen av oss ble naturlig nok litt stresset. Men speideren Kjersti gikk opp på scenen, tok mikrofonen og sa: «Jeg elsker å synge. Nå skal jeg synge en sang.» Og så stemte hun i med «Måne og sol».
Trass i alt dette positive, så blir de knapt regnet med i det mangfoldet som vi i dag hyller og heier fram
Resten av forsamling sluttet seg til, og plutselig var en litt pinlig pause blitt til en flott allsangstund.
Jeg tror hele forsamlingen satt med en sterk følelse av at dette var ikke en gruppe som vi «friske» eller «sterke» må hjelpe. De er de som hjelper oss. På liknende måte som de samler inn penger, ikke til seg sjøl, men til å drive en skole for funksjonshemmede på Sri Lanka. Der driver de hjelpearbeid, demokratibygging og fredsarbeid. Rett og slett.
Trass i alt dette positive, så blir de knapt regnet med i det mangfoldet som vi i dag hyller og heier fram. Det går en usynlig grense et sted som jeg strever med å definere.
Og som et stort paradoks. Premieren på filmen om «De makalause» fant sted samme dag som det norske storting vedtok en ny abortlov der det ufødte barnet mister sin rett til forsvar. Sin rett til eget menneskeverd.
Kanskje er det der grensen for mangfold går. Det er der hvor mangfoldet truer våre rettigheter. Så får vi heller streve med våre individuelle friheter og rettigheter. Selv om vi går glipp av den friheten som ligger i slike fellesskap som det «De makalause» utgjør.