Pave Frans ble 8. desember fotografert foran en julekrybbe som Vatikanet har fått fra Betlehem. Jesusbarnet ligger foran personer som tilber ham – alle utskåret i tre; laget av håndverkere fra Betlehem-regionen. Overraskende for noen er at Jesus ligger på et hvitt og svart palestinaskjerf (keffiyeh).
Bildet gjengis med stolthet av palestinske organisasjoner og blant annet Palestinas London-representasjon. Bildet spiller rett inn i en ofte polarisert debatt om hvordan Jesus kan og bør framstilles, som jøde eller palestiner.

Den palestinske historien
En større utredning, Den norske kirke i møte med jødedom og jøder, går inn i en smertefull historie. Kort fortalt har kirkene i vesten vektlagt bruddet med jødedom, usynliggjøring av den jødiske arven som kirken har vokst ut av, og pekt på kristendommens budskap som motsats til budskapet i jødedommen. Utredningen kan lastes ned på Den norske kirkes hjemmeside; jeg var en av forfatterne.
Jeg har også lenge arbeidet for å formidle den palestinske historien. Bevissthet i norske kirkesamfunn har økt, blant annet som følge av 2000-årsfeiringen av Jesu fødsel. Betlehem-lys ble brukt i norske kirker: Mange ble bevisste om de kristne i og rundt Betlehem, og at det finnes en okkupant og et okkupert folk, og at krigens folkerett brytes systematisk.
Den palestinske virkeligheten
Tre andre forhold har også spilt inn for den økte bevisstheten og Palestina-vennskapet særlig i store deler av Den norske kirke. Kirkenes Verdensråds ledsagerprogram i Palestina og Israel har i over 20 år rekruttert mange norske deltakere, som har formidlet sine erfaringer etter hjemkomst. Mange biskoper har reist sammen med prester og andre, slik at mange for første gang så den palestinske virkeligheten. Videre har palestinske kristne ledere formidlet på måter som har skapt engasjement.
Dette engasjementet er også tematisert i utredningen; som både advarer mot en endetidsfokusert kristensionisme, understreker folkeretten, og at palestinerne må få utøvd sin rett til selvbestemmelse. Jeg har nylig vist – i artikkelen Antisemittisme blant Israels kristensionistiske venner? – hvordan norske kristensionister gjør jøder til brikker til et endetidsspill, forstår «Antikrist» som jøde, og ukritisk gjengir bibelsitatet «han som de gjennomstunget». Lest uten kontekst vil mange lese dette som «Jødene drepte Jesus».
Noen leser utredningen som at den gjør det vanskeligere å kritisere staten Israels okkupasjon og tilhørende politikk. Jeg mener dette er feil.
Symboler på staten Israel
Utredningen drøfter noen problematiske eksempler fra kirkelig kritikk av israelsk politikk. Ett av eksemplene er Jesus liggende i en planke- og steinhaug («crib in the rubble»). Denne symbolikken ble først brukt i den lutherske kirken i Betlehem, deretter blant annet i Bragernes kirke i Drammen, som understreket at den skulle minne om alle barn som lider under krig, ikke bare barn i Gaza.
Også en 2005-markering på Jernbanetorget i Oslo omtales. Denne viste «muren» rundt Betlehem og israelske soldater som hindrer tilgangen til Jesusbarnet for de tre vise menn; ikke Josef og Maria som utredningen feilaktig skriver. Begge deler kan virke uskyldige, og ingen av disse iscenesettelsene er antisemittiske i seg selv.
Utredningen advarer mot formidling hvor alt det negative knyttes til symboler på staten Israel, siden Israel og jøde henger tett sammen i manges bevissthet. Fiendebilder mot jøder har historisk vært formidlet gjennom antijødiske pasjonsspill, som vist i utredningen.
«Onde jøder»
Symbolpreget, appellerende formidling skjer i taler og prekener, men begreper som «korsfestet folk» om palestinere gir uheldige assosiasjoner til «onde jøder». Også salmer som vektlegger at «loven» fører til «nød og død» bidrar til unødige fiendebilder.
Utvalget understreker: «Det er forskjell på når palestinske kristne, som lever under okkupasjon, i sine kontekster bruker bibelsk språk og kristne symboler, og når det samme språket og de samme bildene benyttes i en norsk kontekst…» Personer som representerer Den norske kirke må være bevisst på sin rolle og det man bærer med seg: Sviket mot jøder før og under holocaust, majoritetsprivilegier og en vond kirkehistorie.
Jøden Jesus
Den verdensvide kirke formidler mange budskap. Det sterkeste budskapet er om Jesu fødsel, Herodes’ massakre på guttebarn – som Jesus overlevde ved å bli flyktning – samt hans lidelse og død. Bruk av symboler fra bibelhistorien på Israels okkupasjon og den forferdelige lidelsen for en sivilbefolkning som absolutt ikke behandles som «beskyttet befolkning», slik Israel plikter å gjøre, bør unngås.
Jesus ble født som jøde, levde som jøde, og døde som jøde. Kristendommen står i 100 prosent takknemlighetsgjeld til jødedommen. Når Pave Frans viser Jesus sammen med det mest kjente symbolet på Palestina formidles det også at Jesus utvidet og oppfylte Guds frelsesplan til alle folk, slik kristne tror. Dersom noen forstår årets julekrybbe i Vatikanet som at Den katolske kirke har «gjort Jesus til palestiner» trenger disse å minnes om at ingenting kan rokke ved det faktum at Jesu var jøde.