I Vårt Land retter Truls Liland oppmerksomhet mot ledere som rollemodeller i kristne vekkelsesbevegelser og vekkelsers samfunnsmessige konsekvenser.
I boken Læstadianismens historie i Norge har jeg sammen med Roald E. Kristiansen og Rolf Inge Larsen utforsket ulike sider av den læstadianske vekkelsesbevegelsens samfunnsmessige konsekvenser. Her har lederne vært viktige.
Lederne er lekpredikanter som bruker sin fritid til forkynnelse og organisering av virksomheten. Lederskapet utfordres periodevis av at predikantene ikke nødvendigvis forstår seg selv som ledere. De ser seg selv som menighetens tjenere. Ulik forståelse av rollen kan gi utfordringer.
Predikantenes forsvar
Sannhets- og forsoningskommisjonen trekker i sin rapport fram læstadianismens betydning i samiske miljøer. I perioder der fornorskningen preget både skole og kirke, var den læstadianske forsamlingen lenge et frirom for fornorskningspress. Her kunne man høre forkynnelse på samisk eller kvensk/finsk. Ble det talt på norsk ble det tolket til samisk eller kvensk/finsk. Den læstadianske forsamlingen ble imidlertid også fornorsket. I boken viser vi hvordan tolkningen til samisk ble utfordret i den læstadianske gruppen kalt Lyngen-retningen. Predikantene ga svar i sitt meldingsblad. De var tydelige når de løftet fram at tolkningen hadde verdi: Den ga kristne med samisk morsmål mulighet til å høre gudsordet på sitt eget språk. Tolkningen ga også andre tid til å ta til seg forkynnelsen.
Dette var lederskap. I en tid da samiske interesser var under sterkt press i den offentlige debatten som følge av protestene mot Alta/Kautokeino-vassdraget, stod predikantene opp og forsvarte et språk og en kultur under press fra storsamfunnet.
Forskning må derfor ha et blikk for hvor sammensatt lederskap i slike bevegelser er
Bibelsk forankret forkynnelse
Alle de læstadianske gruppene har opplevd indre stridigheter. Der en predikant har forsøkt å utvise lederskap, har det av andre blitt oppfattet som maktsyke eller et uttrykk for selvhevdelse. Også de interne splittelsene har medført samfunnsmessige konsekvenser, om enn i negativ forstand: Familier og lokalsamfunn har blitt splittet. Det var trolig en slik bakgrunn biskop i Nord-Hålogaland Olav Øygard hadde i tankene da han etterlyste en mer inngående analyse av splittelser i læstadianismen i en bokomtale av vår bok i Vårt Land.
I en tid preget av sekularisering kreves det lederskap for å holde fast på en bibelsk forankret forkynnelse, og samtidig ha et blikk for utvikling. Videreføres den bibelske forkynnelsen samtidig som det gis rom for utvikling, får forsamlingene næring til videre eksistens. Et blikk for utvikling gir også forsamlingene anledning til å vise de ressursene de besitter: De driver egen trosopplæring, de har de siste par årene bygget store moderne bedehus uten en krone i statsstøtte, og de er drivkrefter i utvikling av næringsvirksomhet. Slikt krever lederskap. Forskning må derfor ha et blikk for hvor sammensatt lederskap i slike bevegelser er.