For bare to år siden var folk i Øst-Finnmark mer åpne enn folk i resten av landet for kontakt over grensen med Russland. Nå viser en ny undersøkelse at skepsisen har økt, og at de på enkelte områder er mer restriktive enn folk i sør.
I prosjektet RE:Barents, som handler om samarbeidet mellom Norge og Russland i Barentsregionen, har vi siden 2021 studert hvordan nærhet til grensen påvirker synet på Russland, russere og norsk russlandpolitikk.
I 2022, noen måneder etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, gjennomførte vi – med hjelp av Respons analyse – en spørreundersøkelse der vi blant annet undersøkte om folk i Nord-Norge, og spesifikt i Øst-Finnmark, var mer åpne for å opprettholde kontakt over grensen etter Russlands aggressive invasjon av Ukraina.
Mens folk i Nord-Norge hadde holdninger som lignet holdningene i resten av landet, skilte folk i Øst-Finnmark seg da ut fra andre nordmenn ved å være mer innstilt på å fortsette kontakten med Russland. Det var for eksempel flere som ønsket å opprettholde folk-til-folk samarbeidet.
Endrede oppfatninger
To år senere er folk i Øst-Finnmark blitt atskillig mer skeptiske til slik kontakt. Rundt flere spørsmål er det nå østfinnmarkinger som er blant de mest restriktive. Mens 70 prosent i Sør-Norge ønsker å opprettholde folk-til-folk-samarbeidet, er andelen i Øst-Finnmark nå lavere, 65 prosent.
Selv om situasjonen nå framstår som mørk, uttrykte flere et håp om at relasjoner som er brutt, også en gang kan gjenoppbygges
Samtidig er det flere østfinnmarkinger som synes det er riktig av norske kommuner å si opp sine vennskapsavtaler med russiske kommuner, med 64 prosent mot 54 prosent i sør. Det er også større motstand i Øst-Finnmark mot å sette opp teaterstykker av russiske forfattere: 43 prosent synes ikke det er på sin plass nå, mot 31 prosent i Sør-Norge.
På noen områder går imidlertid pendelen den andre veien. Mens 82 prosent av respondentene i Sør-Norge mener Norge bør forby anløp av russiske fiskefartøy i alle norske havner, er andelen i Øst-Finnmark atskillig lavere, 64 prosent. Det er også noen flere i Øst-Finnmark enn i resten av landet som ønsker å oppheve sanksjonene overfor Russland. Dette kan nok forklares ved at det er områder der de samfunnsmesssige konsekvensene for finnmarkinger er større enn for folk i sør: Sanksjonene påvirker arbeidsplasser og lokalsamfunn i større grad i nord enn i sør.
Alt i alt er det imidlertid små forskjeller i holdninger til Russland mellom folk i nord, herunder i Øst-Finnmark, og folk i andre deler av landet. Og mens det på enkeltspørsmål fortsatt kan være nyanseforskjeller, er likhetene større enn forskjellene: Det er et ønske om gode naboforhold med Russland i hele landet, men det er stor skepsis til det russiske regimet. Det er også stor støtte til Ukraina i krigen, mens russisk propaganda ser ut til å ha hatt liten virkning på nordmenns holdninger.
Hva skyldes endringene?
Vi var nysgjerrige på hva som kan være årsakene til den økte skepsisen til kontakt med Russland som i sterkere grad har gjort seg gjeldende i Øst-Finnmark enn i resten av landet. Under et folkemøte i Vadsø under Nordnorske Europadager diskuterte vi funnene med publikum. Den økte skepsisen i Øst-Finnmark til samarbeid over grensen ble forklart av folk i salen som uttrykk for sorg og skuffelse over utviklingen i Russland.
Alt i alt er det imidlertid små forskjeller i holdninger til Russland mellom folk i nord, herunder i Øst-Finnmark, og folk i andre deler av landet
Etter mange år med samarbeid og innsats for å bygge gode og fredelige relasjoner over grensen, oppleves Russlands invasjon av Ukraina av mange som et dypt svik. Dette kan ha ført til at mange i Øst-Finnmark føler seg mer personlig berørt, og derfor har utviklet en mer restriktiv holdning.
Spørreundersøkelsen vår viser at selv i Øst-Finnmark, hvor kontakten med Russland historisk har vært sterkest, er skepsisen til det russiske regimet og samarbeid over grensen nå like utbredt som i resten av landet.
---
RE:Barents
- Forskningsprosjekt koordinert av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.
- Har partnere fra NORCE, Barentssekretariatet og KS.
- Finansiert av Forskningsrådet.
---
Det kan tenkes at jo mer tid som går, og jo mindre daglig kontakt befolkningen i Finnmark har med sine russiske naboer, jo lettere er det å ta sterkere avstand fra både regimet og innbyggerne i Russland.
Denne utviklingen illustrerer hvordan Russlands fullskalainvasjon av Ukraina ikke bare har ødelagt diplomatiske forbindelser mellom Norge og Russland, men også svekket tillitsbåndene mellom folk i Barentsregionen – bånd som har blitt bygd gjennom flere tiår. Samtidig viser undersøkelsen et fortsatt sterkt ønske om gode naboforhold i framtiden, noe flere i salen også la vekt på.
Selv om situasjonen nå framstår som mørk, uttrykte flere et håp om at relasjoner som er brutt, også en gang kan gjenoppbygges. Mange av dem vi har snakket med, og også vi selv, tror imidlertid at en gjenoppretting av relasjonene neppe vil skje i vår generasjon, og at dette uansett først kan bli mulig med et nytt lederskap i Russland.