Etter å ha jobbet 28 år i Kirkerådet ble jeg pensjonist ved årsskiftet. Derfor er jeg ikke selv berørt av nedbemanningen som nå pågår i sekretariatet. Men jeg har fortsatt et sterkt engasjement i kirken lokalt, og jeg frykter at de foreslåtte kutt i kirkefagavdelingen vil få store konsekvenser som vil skade hele kirken, og svekke dens rolle i samfunnet betraktelig.
Kirkerådets siste årsmelding påpeker at mange av kirkens aktiviteter er godt bevarte hemmeligheter for folk flest. Jeg tror det også gjelder jobben til kirkefagavdelingens seksjoner «Diakoni og samfunn» og «Økumenikk og dialog». Det er de jeg kjenner best.
De fleste vil være enig i at kirken bør være en aktiv samfunnsaktør. Det gjelder vårt ansvar for medmennesker, skaperverket, freds- og forsoningsarbeid, fattigdomsbekjempelse, vern om menneskeverdet og mye annet.
På alle disse områder har fagrådgivere over mange år utviklet sin spisskompetanse og sine nettverk med mange ulike organisasjoner og fagmiljøer i Norge og internasjonalt. Som representant for og på vegne av hele kirken ble vårt bidrag satt pris på av mange i samfunnet. Derfor kaller jeg meg gjerne både byråkrat og ildsjel. Jeg tror mine kollegaer opplever det samme på sine felt.
Ble kirkens grønne mann
Jeg vil bruke mine egne erfaringer som eksempel: Som utdannet biolog og teolog startet jeg 1996 i en nyopprettet stilling for å jobbe med miljø og andre sosialetiske spørsmål. Jeg fikk stort handlingsrom. Kirkemøtet i november samme året ga med saken «Forbruk og rettferd» en liste med svært ulike områder som kirken ville engasjere seg i.
Blant annet ble jeg raskt involvert i en arbeidsgruppe der folk fra flere organisasjoner samarbeidet om etableringen av en merkevareordning for rettferdig handel i Norge. Sommeren 1997 stiftet Kirkerådet, sammen 11 miljø-, bistands- og bonde- og fagorganisasjoner, det som i dag heter «Fairtrade Norge». Jeg ble den første daglige lederen, som del av min jobb i Kirkerådet.
Fairtrade startet med to permer på mitt kontor. I dag selges over 400 forskjellige Fairtrade-merkede produkter for over en milliard kroner årlig. Dette kommer tusenvis av småbønder og deres familier og lokalsamfunn til gode. En utfordring ble et håpstegn. Det kunne nevnes en rekke slike eksempler.
Kan man så lett sette strek over mange svært tydelige Kirkemøtevedtak?
Nettverk og samarbeid
Med våre internasjonale kontaktnett gjennom Kirkens Nødhjelp, Kirkenes Verdensråd og det lutherske Verdensforbund, samt et bredt økumenisk og interreligiøst samarbeid i Norge ble vi representanter for selve «kirka» i det norske sivilsamfunnets miljøsamarbeid.
Vi var ambassadører og brobyggere, og sentral i etableringen av Klimavalgalliansen, der over 100 ulike organisasjoner deltok. Også i det pågående samarbeid om den årlige konferansen «Broen til framtiden» styrkes dialogen og samarbeid med fagbevegelsen, miljøbevegelsen og akademia.
Blant trosaktører er det er ofte bare Den norske kirke (DNK) som har tilstrekkelig kapasitet til å være aktiv deltaker. Ofte på vegne av alle i Norges kristne råd eller Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
I 2008 ble «Skaperverk og bærekraft» navnet til et tiårig økumenisk samarbeidsprosjekt der rundt 40 kirkesamfunn og organisasjoner deltok for å skape endring i kirke og samfunn.
Per i dag har over en tredjedel av alle menigheter i DNK sluttet seg til vårt arbeid som grønne menigheter.
Som «Klimapilegrimer» startet vi i forkant av klimaforhandlingene 2015 i Paris en tverrkirkelig mobilisering for en rettferdig klimaavtale. Over 7000 mennesker deltok på 200 arrangementer i Norge, og gikk samlet en og en halv gang rundt jordkloden. Mange medieoppslag viste frem et sterkt kirkelig og folkelig engasjement, som fanget politikernes oppmerksomhet.
I samarbeid med bispedømmene har vi invitert til prosjekter, kampanjer og inspirasjonssamlinger. Det er laget nettsider, webinarer, e-læringskurs og mye annet materiell. All erfaring tilsier at noen må ta initiativ.
Pådriver for en radikal miljøpolitikk
Minst åtte ganger har Kirkemøtet behandlet kirkens oppdrag på dette feltet. Og hver gang bekreftet dens engasjement, sist på Kirkemøtet 2021 i Trondheim.
Det er ansatt flere og flere ledere, og hver sak må kvalitetssikres og godkjennes av et hierarki
– Det skal ikke herske tvil om at engasjement for et truet skaperverk angår en kirke som bekjenner Gud som skaper av universet og alt som lever, Jesus som frelser av hele kosmos og Ånden som livgiver sa Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum i åpningstalen.
I sin bok om Kirkerådet «Rådet som forandret kirken» skriver Jan Arild Holbek at DNK i flere tiår har vært en pådriver for en radikal miljø- og klimapolitikk, og at ingen annen sak har vært oftere på KMs saksliste. De foreslåtte kuttene truer fortsettelsen av dette arbeid og vil endre kirkens identitet og omdømme. Kan man så lett sette strek over mange svært tydelige kirkemøtevedtak? Vil man forsvare at kirken må slutte i flere samarbeidsfora?
Er det her det bør kuttes?
Når jeg startet i 1996 var vi cirka 30 medarbeidere i Kirkerådets sekretariat. Ledelsen besto av direktør og underdirektør. Omtrent halvparten arbeidet med kirkefag, den andre halvparten med administrasjon og forvaltning. Kirkerådet skulle være et kompetanse-, forvaltnings- og serviceorgan for hele kirken. Fagrådgiverne skulle ved behov kunne kontaktes av kirkepolitikerne i rådet. I dag er slik kontakt nærmest forbudt, og forbeholdt direktøren.
Det er ansatt flere og flere ledere, og hver sak må kvalitetssikres og godkjennes av et hierarki. Noen ledere har egne staber. Og det føles som om at fagkompetanse blir mindre og mindre verdsatt. Å foreslå å kutte over halvparten av kirkefagrådgiverne uten grundig konsekvensutredning, er for meg vanskelig å forstå. Jeg håper at Kirkerådet erkjenner sitt ansvar.