Få har forståelse for Jehovas Vitners (JV) teologi og kirkeforståelse, heller ikke jeg. Men den pågående rettskonflikten med staten bør JV vinne. For her er det – kanskje paradoksalt – JV som kjemper for det tros- og livssynsmessig åpne og mangfoldige samfunn, en uttalt og villet politikk, i hvert fall i teorien. Skulle staten vinne, bør to ting være klart.
Tilbake til 1800-tallet
For det første vil vi på mange måter være tilbake i en rettstilstand som har likheter med tilstanden før 1845, da vi fikk den første dissenterloven. Før denne kom, måtte alle innbyggere over skatteseddelen finansiere statens religionsvesen (senere: Den norske kirke, DNK), uansett forhold til dette. Noe av det nye ved dissenterloven var at folk som tilhørte en egen dissentermenighet, som ble betjent av den og som selv finansierte den, delvis slapp å være med på å finansiere det statlige religionsvesen. Lovendringen i 1969 innebar at skatterefusjonen ble erstattet av tilskudd til trossamfunnene utenfor DNK.
Vinner staten, vil medlemmene av JV som driver sitt eget trossamfunn og finansierer det, i tillegg over skatteseddelen måtte være med på å finansiere de andre tros- og livssynssamfunn. Da er vi tilbake til situasjonen før 1845.
Å gjøre det til en menneskerett eller religionsfrihetsrett å ha krav på privat sosial omgang med personer som ikke ønsker slik omgang, er absurd
Vi vil få et skille mellom «statsautoriserte» og «ikke-statsautoriserte» samfunn. De siste vil bli diskriminert økonomisk og juridisk (vigselsrett). Om ikke formelt, så i hvert fall reelt vil dette undergrave religionsfriheten.
Ramme flere samfunn
For det andre vil kategoriseringen som ikke-autorisert samfunn fort kunne utvides. Det vil alltid finnes eksmedlemmer og andre som ved «klage» ønsker å ramme flere samfunn enn JV i form av offentlig diskriminering.
JVs teologi og kirkeforståelse (og de andre samfunnene som er under vurdering) har vært konsekvent over lang tid. Dette har knapt skapt problemer i forhold til statlig anerkjennelse mellom 1845 og 2020.
Da den nye loven kom i 2020, var «rett og sømd» omskrevet til noen nye kriterier, men intet i forarbeidene tyder på at man hadde til hensikt å ramme JV eller andre bestemte historiske samfunn hos oss.
Seier for staten vil trekke i retning av en dynamisk rettsforståelse der statsadministrasjon og domstoler fort begynner å avautorisere flere samfunn. Det vil virke mot tros- og livssynsmessig åpenhet og mangfold.
Religioner har ofte operert med (positive eller negative) sosiale forventninger til sine medlemmer, også mange kristne samfunn, inklusiv Den katolske kirke. Å la det føre til ikke-autorisasjon vil være angrep på religionen som sådan. Å gjøre det til en menneskerett eller religionsfrihetsrett å ha krav på privat sosial omgang med personer som ikke ønsker slik omgang, er absurd. Å ikke anerkjenne at «brudd» kan få negative konsekvenser, er naivt og useriøst.