Så langt har staten med Energidepartementet i spissen gitt en god dag i hva den voldsomme kraftutbyggingen, som Melkøya-vedtaket krever, vil innebære for samisk kultur- og næringsutøvelse. Vi kan håpe den nye parlamentariske situasjonen på Stortinget endrer på dette.
Melkøya-vedtaket er ugyldig fordi det ikke har blitt konsekvensutredet i tråd med lovens krav, og fordi staten ikke har overholdt konsultasjonsplikten overfor Sametinget. En elektrifisering av Melkøya med kraft fra land, vil innebære et stort behov for ny kraftutbygging. Dette vil føre til økt press på områder som er avgjørende for utøvelse av samisk næring og kultur, områder som allerede er under press fra eksisterende inngrep. Å unnlate å inkludere disse konsekvensene i utredningen av elektrifiseringen er mot lovens bestemmelser. Konsekvensene er så altomfattende at de ikke repareres ved at de enkelte kommende kraftprosjektene utredes hver for seg.
Sametinget har ved gjentatte anledninger bedt om å bli konsultert i Melkøya-saken. Energidepartementet har avvist dette med at elektrifiseringsvedtaket ikke har konsekvenser for kraftutbygging i Finnmark. Det er i beste fall bare noe regjeringen selv har trodd på, og er selvsagt feil.
Søksmålet
For å forsvare samisk kultur og næringsutøvelse har Sametinget sett seg nødt til å saksøke staten ved Energidepartement for et ugyldig Melkøya-vedtak. Saken skal opp i Oslo tingrett 13.-16. mai.
Så langt har regjeringen og Energidepartementet hevdet at kraftløftet Finnmark ikke har noe med Melkøya-vedtaket å gjøre. Jeg merker meg at likevel at statsminister Jonas Gahr Støre sa til NRK 1. februar at konsesjonen «…. bygger på at vi klarer å få frem nok fornybar kraft, og det er planen at vi skal», og at senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum i NRK politisk kvarter 3. februar sa at: «Vi la et premiss inn i vedtaket om at vi skulle ha på plass minst like mye ny kraft før et nytt anlegg kunne åpnes på Melkøya».
Det er åpenbart at det er en sterk kobling mellom de storstilte kraftutbyggingsplanene i Finnmark og Melkøya-vedtaket. Ingen med vanlig gangsyn har da heller trodd noe annet, selv om regjeringen overfor Sametinget formelt har sagt at en slik sammenheng ikke finnes. Den rettslige og politiske sammenhengen mellom Melkøya-vedtaket og kraftutbyggingen i Finnmark blir nå også stadig tydeligere uttrykt fra de tidligere regjeringspartnerne.
Tre viktige hensyn
Det er bra om stortingsflertallet nå vil stanse elektrifiseringen av Melkøya. Tre hensyn må være på plass om et slikt Melkøya-vedtak i Stortinget skal ha troverdighet og gjøre en rask og effektiv oppfølging fra regjeringen mulig. For det første må vedtaket gi en klar stoppordre av konsesjonen som er gitt for elektrifisering. Regjeringen må instrueres til å omgjøre konsesjonsvedtaket raskt.
For det andre må de tilhørende storstilte kraftutbyggingsplanene i Finnmark stanses – det er avgjørende for å sikre naturen og grunnlaget for samisk kulturutøvelse.
For det tredje må det pekes på alternative måter å redusere utslippene av klimagasser fra Melkøya.
Sametingets erfaring med energiministeren er at han drar beina etter seg når han får pålegg om å endre konsesjoner. Fosen-saken har vi friskt i minne. Når han ikke hørte på Høyesterett er det ingen garantier for at han hører på Stortinget. Sametingets søksmål mot Melkøya-vedtaket står derfor helt til Energidepartementet har trukket tilbake konsesjonen.