Olsen har selvsagt til en viss grad rett i mistanken sin. Jeg er som mennesker flest mest opptatt med meg og mitt, jeg er meg selv nærmest. Mange av valgene jeg gjør i hverdagen er forbløffende egoistiske og jeg har med god grunn ofte stilt store spørsmålstegn ved min egen dømmekraft. Under gitte omstendigheter og situasjoner er det komisk å tenke på hvilke innfall og impulser jeg har fått.
Denne erkjennelsen gjør sitt til at jeg har valgt å isteden sette min lit til Ham som er både empatien og kjærlighetens opphav. Til Ham som er designeren av både kjønn og ekteskap og som på forunderlig vis har åpenbart seg selv gjennom ordet.
Ulike bibelsyn
Jeg er sjeleglad for at den kristne læren ikke skal revideres og tilpasses mine følelser, subjektive opplevelser, mine personlige preferanser eller andres. Frem til nå har ordet i åpenbaringen lagt føringene for den kristne læren og ikke siste mote i den kulturelle flertallsoppfatningen. Om det hadde vært slik hadde det ikke fantes noen Kristiansand frikirke. Det er selvsagt vondt å oppleve utenforskap både psykisk og fysisk, men denne opplevelsen gir ingen mandat til å endre kirkens lære om kjønn og ekteskap.
Jeg har liten tro på at Maria Arredondo og alle de andre som melder seg ut av Kristiansand frikirke vil lande trygt på et konservativt ståsted om de bare gransker skriftene, slik Olsen skriver. Alt tyder på at vi har ulikt bibelsyn. Det jeg reagerer på er at verken Arredondo eller Olsen bryr seg med om å argumentere med det som har vært normgivende for kristne gjennom hele historien. Endringer i læren må komme på grunnlag av nye åpenbaringer i skriften ikke trender i tiden.
At Maria Arredondo og de andre melder seg ut av menigheten synes jeg er ryddig og helt riktig gjort
Det jeg reagerer på er ikke Arredondos utmeldelse, men grunnlaget og hennes reaksjon. Jeg tror ikke dette skyldes min manglende evne til å sette meg inn i Marias situasjon slik Olsen hevder. Kristiansand frikirke har handlet helt i tråd med synoderådets innstilling, denne innstillingen har vært helt ukontroversiell og selvsagt gjennom hele Frikirkens historie. At ledelsen og eldsterådet handler i tråd med synoderådet bør ikke komme som et sjokk på noen.
Ryddig og riktig
Det kan virke som at Olsen og Arredondo tenker at ledelse og eldsteråd er til for å sikre og fremme flertallets oppfatninger. Slik er det heldigvis ikke, om så var kunne man enkelt mobilisert og kuppet mang en menighet. Eldsterådets oppgave er å holde tilsyn med flokken. Tilsynsmennene skal beskytte menigheten mot vranglærere og forkynne og ivareta den sanne læren. For meg ser det ut til at ledelsen i Kristiansand frikirke har tatt sitt mandat på alvor.
At Maria Arredondo og de andre melder seg ut av menigheten synes jeg er ryddig og helt riktig gjort. Kompromiss i sentrale lærespørsmål og ordninger med to likestilte syn er bare å utsette splittelse og gjøre den enda mer smertefull. Arredondo og de 90 andre bør starte opp en ny menighet og hamre ut sin egen teologi.