I mine ungdomsdager, som for øvrig ikke er fryktelig lenge siden, gikk jeg og mine kristne venner rundt med fargerike armbånd påskrevet initialene WWJD. Forkortelsen stod for spørsmålet «What Would Jesus Do», et spørsmål vi ble oppfordret til å stille oss selv daglig.
Jesus ble løftet frem til å være et moralsk eksempel for etterfølgelse, i tillegg til å være en frelser. Målet var å bli mer lik Jesus både i hverdagslig retorikk og samhandling, men også i møte med vanskeligstilte mennesker; hjemløse, fattige, syke, straffedømte og minoriteter. De Jesus i Matteus 25 refererte til som «de minste» blant oss. Vi kristne skulle være en stemme blant de stemmeløse, stå opp mot urettferdighet, og vise kjærlighet til dem rundt oss.
«Make America Great Again»
Merkelig nok er det ikke lenger like «in» å gå med slike armbånd. Faktisk ser jeg de nesten aldri lenger. I dag ser man derimot flere kristne smykke seg med MAGA initialer, samtidig som den høyrepopulistiske, konservative og nasjonalistiske vinden, blåser med full styrke over Norge og Europa.
I dag stiller flere og flere kristne seg bak en politikk der det er meg, mitt og mine først - koste hva det koste vil. Mitt land, mine penger, mitt folk, min religion. Make my country great again. Og om ikke sekulære mennesker kan tilpasse seg, er det synd for dem. Nå skal nemlig kristne vinne politisk terreng, og silkehanskene må derfor av.
Det er ikke lenger så viktig å bygge broer, i dag skal vi nemlig bygge murer. Kristne som før ville gjort sitt ytterste for å ta seg av de minste og svakeste blant oss, er nå byttet ut med mennesker som applauderer og hoier, mens en presidentkandidat står på scenen og kaller papirløse innvandrere «dyr», krever massedeportasjoner, og argumenterer for at verdens største bistandsgiver skal kutte i all bistand.
Inkludere? Nei! Deportere!
Spørsmålet er ikke lenger: Hvor mange kan vi inkludere? Nei, i dag klør kristne seg i hodet over spørsmålet: Hvor mange kan vi deportere?
Det er ikke lenger så nøye med ens neste først. Mennesker som på ulovlig vis har tatt seg inn i andres land, kan man nemlig kalle for, og gjøre med, hva man vil. For dersom noen først har brutt loven en gang, bør vedkommende straffes på hardest mulig måte. Slik at de lærer en gang for alle.
Evangeliet og frelsen godt oppsummert, ikke sant?
True og avvise
Verken nåden eller loven er visst lenger for alle. Kristne skal i dag stemme for mer dødsstraff, spesielt for etniske minoriteter, mens dømte presidentkandidater skal slippe unna straff, og lovløse ekstremister som bryter seg inn i offentlige bygg, skal stå øverst på benådingslisten.
Vinne terreng for Kristus gjennom respekt, gode handlinger og kjærlighet? Nei, det er mye mer effektivt å lovpålegge lærere å henge opp «De Ti Bud» i alle klasserom. Og dersom noen ydmykt ber om barmhjertighet for minoriteter, gjør man lurest i å bryskt avvise dem som hatere og venstre-radikale, for deretter å true med å legge dem til på deporteringslisten.
Det er ikke lenger så nøye om et lem på Jesu billedlige legeme lider, eller frykter for sine liv. I dagens politiske klima er det tross alt bare å amputere.
Moralsk forsvarlig
WWJD-armbåndet er borte, og for mange er MAGA-capsen på. For noen billedlig, for andre i reell fysisk form. Det som i offentligheten blir presentert som «Jesu lære», har tatt en 180 graders snuoperasjon.
For mennesker som hevder de er ute etter å konservere, er det tydeligvis likevel mye som kan endres på.
Og når du stiller spørsmålstegn til hvordan kristne kan finne det moralsk forsvarlig å støtte en dømt voldtektsmann, med misogynistiske, narsissistiske og fascistiske trekk, vil de bare be deg om å se litt mindre på mainstream media. Litt mer Fox News, Document og The Daily Wire. Så vil du nok skjønne det du og. At det er alt dette Jesus ville kjempet for i dag.
Politisk mørke
Verden for Kristus? Nei, det var før. Nå er det oss mot dem.
Kristne brødre og søstre, i dag er det viktigere enn noen gang å stille oss selv spørsmålet: Hva ville Jesus gjort? Og la oss alle be om mot og styrke til å følge i Jesu fotspor, verdens håp, lys og frelser.
Og når vi ikke alltid får det helt til på egen hånd, la oss ta hverandre i hendene og vandre sammen på den smale sti, selv om jeg frykter den ikke lenger vil være like godt opplyst i et stadig mer dystopisk, politisk mørke.
Vi vet hva Trump har gjort. Nå er det på tide å finne ut hvor mye mer han vil få til å gjøre, mens en kristen følgerskare bærer han på gullstol inn i rollen som verdens mektigste mann.