Det skjer dramatiske endringer i den internasjonale situasjonen i disse dager. President Trump skaper en kløft mellom USA og Europa. Risikerer vi en avtale mellom USA og Russland om Ukraina «over hodet» på det landet som er angrepet og den verdensdel det ligger i, Europa?
Trump har fått seg til å si at det var Ukraina som startet krigen mot Russland. Vi var vel til en viss grad forberedt på mange soloutspill og oppsiktsvekkende uttalelser fra den nye amerikanske presidenten, men ikke en så alvorlig utvikling.
Kløft mellom USA og Europa?
Under sikkerhetskonferansen i Munchen for noen dager siden holdt USAs visepresident Vance en tale som vakte oppsikt. Den var i tråd med hva andre fra «Make America Great Again»-bevegelsen har fremholdt, men sagt i møte med mange europeiske ledere ble den en brannfakkel.
Her var det lite om det tradisjonelle trans-atlantiske samarbeidet og desto mer om USAs «alenegang» i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Dette, kombinert med signaler om at Europa ikke skal spille en rolle ved de innledende forhandlingene mellom USA og Russland om Ukraina, bidrar til en begynnende kløft mellom de to hovedpilarene i NATO: USA og Europa.
Mye tyder på at Europa i sikkerhetspolitikken må stå mer «på egne ben». EU jobber allerede med en «forsvarsunion» og det snakkes om egne europeiske sikkerhetsstyrker. Da holder det ikke lenger for Norge bare å vise til at «vi har jo NATO».
Utviklingen har også en handelsmessig og økonomisk side. Dersom USA innfører tollbarrierer mot Europa, slik Trump har varslet, vil EU svare med tilsvarende tiltak. Siden Norge ikke er EU-medlem kan vi bli rammet. Da må vi enten få til en spesialordning, noe som ikke er selvsagt, eller bli medlem for å unngå dette.
«Make Europe Great Again»
Men alvoret i situasjonen stikker enda dypere. «Make Europe Great Again» var slagordet da ledere for høyre-nasjonalistiske partier i Europa møttes i Madrid for noen dager siden. Men deres holdninger og politikk er et angrep på de verdiene som har gjort Europa «great».
Europas kulturelle og politiske arv bygger jo på verdiene fra Athen, Jerusalem og Roma. Athen, med antikken og de greske filosofene med deres vekt på språk, vitenskap og kunst. Jerusalem, den jødisk-kristne arv med grunnleggende normer for tro, moral og menneskeverd. Og Roma, med den romerske kultur som videreførte mye fra den greske antikken og med vekt på styresett, lov og deltagelse. I disse hovedkildene for vår kultur lå også spirene til demokrati og menneskerettigheter.
Vi trenger EU som en motkraft til de autoritære stormaktene
Vi kan ikke forstå dagens Europa uten i lys av disse rike kulturtradisjonene. Vi har en verdimessig arv som er fundamentet for vår styreform. Det er nettopp dette fundamentet de høyrenasjonalistiske partiene går til angrep på. Det er det stikk motsatte av å gjøre «Europe Great Again».
Forvitrer troen på de grunnleggende verdiene som respekt for menneskeverd og likeverd undergraver vi menneskerettighetene. FNs menneskerettighets-erklæring av 1948 starter med understrekningen av menneskeverdet og nevnes før menneskerettighetene.
Slik er det også i EUs verdi-plattform. Dette er et uttrykk for at menneskeverdet er fundamentet for menneskets rettigheter. Det er selve menneskeverdet som angripes når høyre-nasjonalistiske ledere snakker foraktelig om immigranter og asylsøkere fra andre land og kulturer. Og det er et angrep på flere menneskerettigheter slik de er nedfelt i FN’s menneskerettighetserklæring og flere FN-konvensjoner og europeiske erklæringer.
Konsekvensene kan slå inn på andre områder som har med behandling av mennesker å gjøre og gi alvorlige følger.
Trussel mot demokratiet
Demokratiet er egentlig en følge av menneskeverd og likeverd; Alle mennesker skal ha rett til innflytelse på det samfunn de bor i. I antikken hadde både gresk og romersk kultur ansatser til demokrati som vi har videreutviklet og institusjonalisert i Europa. EU bygger også på denne arven. Det er en selvmotsigelse når høyre-nasjonalistiske ledere åpent bekjenner seg til et «illiberalt demokrati». Demokrati forstått som alles rett til medinnflytelse forutsetter alles rett til å ytre seg fritt, altså et liberalt samfunn; det liberale demokrati. De ytterliggående høyre-partienes politikk er derfor også et angrep på demokratiet.
Det er alvorlig når flere slike partier nå har økende innflytelse i viktige europeiske land som Tyskland, Frankrike, Østerrike, Ungarn, Nederland og Italia. Direkte skremmende blir det når de åpent søker samarbeid med republikanske ledere og «Make Amerika Great Again»-bevegelsen i USA. Demokratiet angripes ikke bare innenfra i Europa, men også i allianser med andre autoritære ledere. Lykkes de er det ikke bare et angrep på demokratiet men også på de grunnleggende verdiene i den europeiske kulturarven.
Ikke ta demokratiet for gitt
I USA har president Trump satt det amerikanske demokratiet på prøve. Med en strøm av presidentordrer mener mange at han har gått utover lovgivning og sine fullmakter. Mange saker kan havne i rettssaler og noen av ordrene bli stoppet der. Skulle Trump neglisjere slike avgjørelser er ikke bare det amerikanske demokratiet satt på prøve, men det vil havne i en dyp krise. Da er i tilfelle den demokratiske rollefordelingen mellom de utøvende og dømmende myndigheter ødelagt.
Vi kan ikke lenger ta demokratiet i vår del av verden som gitt. Vi må kjempe for det. Det gjør vi best ved å fornye engasjementet for de grunnleggende verdiene i arven fra Athen, Jerusalem og Roma. Og det kan få størst virkninger innenfor et sterkere europeisk felleskap gjennom EU.
Vi trenger EU som en motkraft til de autoritære stormaktene Kina, Russland og nå også USA. Av opplagte grunner kommer det neppe noe politisk fremstøt for norsk medlemsskap før høstens stortingsvalg. Men etterpå, når den innenrikspolitiske situasjonen er avklart, må debatten komme for alvor. Vi lever i en helt annen tid enn da vi sist avgjorde saken gjennom en folkeavstemning i 1994.