Ett argument evangelikale influensere har brukt for å selge Donald Trump inn hos kristne velgere, er at den personen de ser i mediene, ikke er den egentlige Trump. I virkeligheten er han en ydmyk mann, fast bestemt på å gjøre USA «great again» på en måte som ærer Gud, forklarer for eksempel Stephen Strang i boken God and Donald Trump (2017).
Henvisningen til en annen virkelighet enn det man faktisk kan se, har fungert godt til å lede manges oppmerksomhet bort fra trekk som burde fått varsellampene til å blinke.
Den farligste personen
Før fjorårets presidentvalg advarte flere stemmer mot den faren Trump utgjør for demokratiet. Mark Milley, som var USAs hærsjef fra 2015-2019 og forsvarssjef fra 2019-2023, kalte Trump en «tvers igjennom fascist» og «den farligste personen» for USA. I valgkampen sa Kamala Harris seg tydelig enig. Men millioner som stemte på Trump i 2024 så ikke det samme bildet.
Få timer etter at Trump avla presidenteden bestemte Det hvite hus at det offisielle portrettet av Milley i Pentagon skulle fjernes – bare ti dager etter at det var avduket. For å hindre enda sterkere gjengjeldelser, ga Joe Biden Milley forebyggende benådning rett før han gikk av som president.
Godt hjulpet av sine evangelikale støttespillere har Trump konstruert et bilde av seg selv som religionsfrihetens forkjemper. Før valget i 2016 lovet han å fjerne det føderale forbudet mot politisk engasjement fra kirker og andre organisasjoner med skattefritak. «Det er dere jeg vil høre fra,» har han ofte sagt til kristne ledere. I 2017 begrenset han håndhevingen av loven med en presidentordre, men den står fortsatt ved lag. Trump har derfor fortsatt å love at han vil kjempe for å gi religiøse ledere deres politiske ytringsfrihet tilbake.
«Den såkalte biskopen»
At denne friheten kun gjelder dem som bruker sin innflytelse til å fremme Trumps agenda, ble tydelig da biskop Mariann Edgar Budde på den tverreligiøse seremonien 21. januar ba Trump vise nåde mot skeive og immigranter. I etterkant gikk Trump til personangrep på «den såkalte biskopen,» som han beskrev som en venstrevridd, ufin og dum «Trump-hater». Republikanske politikere og evangelikale ledere sluttet seg raskt til angrepet. Evangelist Franklin Graham, som under innsettelsesseremonien beskrev Trump som Guds utvalgte, kalte Budde en aktivist og løgner; «Trump står for sannheten.»
Den ekte sannheten om Trump kommer imidlertid best frem i rapporten fra komiteen som gransket hans rolle i kongresstormingen 6. januar 2021. Rapporten dokumenterer at Trump var fullt klar over at han tapte valget i 2020, og at han forsettlig forsøkte å beholde makten ved hjelp av søksmål, press mot folkevalgte, uthenging av valgfunksjonærer, forfalskning av valgmannsstemmer og trusler for å få visepresident Mike Pence til å sabotere resultatet.
Klok av skade er Trump nå i ferd med å fylle statsapparatet med lydige personer
Trump sendte ut en rekke løgner om valgfusk tross gjentatte forklaringer fra sine medarbeidere om at de var grunnløse, og justisminister Bill Barr gikk av i protest. Men mange trodde på ham og fulgte oppfordringen om å dra til Washington 6. januar for å redde nasjonen. Det endte med et voldelig angrep på Kongressen, der mange ble skadet og liv gikk tapt. Først etter tre timer gikk Trump med på å be dem dra hjem. I mellomtiden fulgte han det hele på TV og fyrte opp stemningen med tweets.
Å fengsle meningsmotstandere
Komiteens visepresident, daværende kongressrepresentant Liz Cheney (R), har siden vært blant Trumps skarpeste kritikere. Med løfte om å gjøre hva hun kunne for å hindre at Trump kom tilbake til Det hvite hus, støttet hun Harris i siste presidentvalg. Til gjengjeld har Trump spredt løgner om komitémedlemmene og truet med straffeforfølgelse. I sommer delte han en post på X som anklaget Cheney for forræderi og oppfordret til kringkastet militærdomstol.
Han ønsker hevn.
Trump har også tidligere truet med å fengsle sine politiske motstandere. Uten bevis har han klart å få folkemengder til å mene det samme, slik vi for eksempel kunne se på valgmøter der MAGA-tilhengere ropte «Lock her up» om hans motkandidat fra 2016, Hillary Clinton.
I Trumps første presidentperiode la hans medarbeidere begrensninger på hva han kunne gjøre mot sine politiske motstandere, slik de også forsøkte å avverge hans forsøk på å beholde makten i 2020. Klok av skade er Trump nå i ferd med å fylle statsapparatet med lydige personer, slik som Pam Bondi (justisminister) og Kash Patel (FBI-direktør).
Da Trump fikk høre at Biden også ga komitémedlemmene forebyggende benådning, gikk han straks til verbalt angrep og anklaget dem for å ha ødelagt all informasjonen – selv om materialet er lett tilgjengelig på regjeringens nettsider.
Enn så lenge.
Religiøse undertoner
Det er ikke bare Trump som er ute etter å ødelegge tilliten til J6-komiteen og bevisene den fant. Mange republikanske politikere hjelper ham, og resten er stille. I desember fremla Barry Loudermilk (R) en rapport som anbefalte FBI-granskning av Cheney for føderale lovbrudd da hun var viseleder av J6-komiteen. Loudermilk kan ha personlige motiver. Komiteen offentliggjorde nemlig en video der han dagen før stormingen viste en liten gruppe rundt i Kongressen. Minst en av dem deltok i angrepet.
Tidligere i vinter opprettet republikanere i Representantens hus sin egen J6-komité. Speaker Mike Johnson, som forsvarte Trumps benådning av «J6-gislene» med religiøse undertoner om nye sjanser, har tidligere sagt at Cheneys komité med vilje laget en falsk fortelling for å «skade Trump.» Den nye komiteen skal avdekke dette, og Loudermilk skal lede den.
Den 6. januar 2021 viste Trump at han ikke har problemer med å sette andres liv i fare dersom det kan fremme hans egne interesser. Den drahjelp han nå får fra republikanske politikere viser at hans verbale trusler fort kan bli reelle. De han angriper nå, har enten bare gjort jobben sin eller stått i veien for at han kan bryte loven. Dette bør være like uakseptabelt som når det skjer i ikke-allierte land, og norske politikere bør være forberedt på å protestere.
Det finnes bare én Trump. Han kan tale med så mange tunger han vil, men han gjør faktisk det vi nå ser ham gjøre.