Det er nemlig påfallende hvor tause læremidlene er i sin omtale av troen og kirken som en positiv drivkraft i det norske samfunn. Dette til tross for at nettopp kristendom har gjennomsyret det meste av vår felles historie i over tusen år. Når statsråden nylig løftet frem et behov for mer undervisning om vikingtiden, viser det et blindfelt. For det som på mange måter skapte og kjennetegner Norge, er oppgjøret med vikingtidens normer og menneskesyn.
Dette handlet om mer enn en overgang fra plyndringsøkonomi til en handelsbasert en. Det skjedde et fundamentalt oppgjør med idealer som storfamiliens ære og retten til hevn, til en der individet og personlig ansvar var sentral. Det var ikke lenger makt som bestemte rett, retten skulle stå over makten.
Landsloven
For tusen år siden gav kristenretten Norge idealer som bidro til å avvikle slaveriet og fremmet likeverd og å ofre seg for andre, slik fortellingen om Oslos skytshelgen Sankt Hallvard understreker. Nå stilte alle barn med samme rett til å få vokse opp. Idealene kom for alvor inn i lovverket da Magnus Lagabøte 250 år senere laget Landsloven som styrket alt fra individets posisjon til fattiges rett på mat. Sammen med kirkens kunst og forkynnelse, litteratur og musikk, bidro dette til at «alle» tenkte og levde som kristne.
Formidling av den kristne tro var målet da den norske fellesskolen ble startet i 1739
I dette lå også idealer som å innrømme feil og be om tilgivelse. Kristendom ble vannet vi svømmer i, noe det i realiteten fortsatt er i vesten, skal vi tro historiker Tom Holland. Skriftskultur, skoler og universiteter gjorde lærdom til et ideal. Boktrykkerkunsten forsterket vårt forhold til kunnskap og viten, blant annet drevet av et sterkt ønske om å spre Guds ord.
Prestene og potetdyrkinga
Formidling av den kristne tro var målet da den norske fellesskolen ble startet i 1739. Bibelen var også det de første innskrevne ved Universitetet i Oslo studerte ved etableringen av Det teologiske fakultet i 1811. I samme periode reddet prestenes kamp for potetdyrkning titusener fra hungersdøden. Samtidig står en av Norges fremste samfunnsbyggere frem. Drevet av et kall fra Gud, myndiggjør Hans Nielsen Hauge lekfolket til å tenke og tale fritt, og starter hundrevis av nye bedrifter langs den norske kyst. I samme haugianske ånd ble misjonskvinnene utslagsgivende ved innføringen av kvinners stemmerett i 1913, ifølge historiker Frank Aarebrot.
I den turbulente tid som fulgte var Norge en av verdens fremste misjonsnasjoner, og ved krigens utbrudd var 112.500 personer medlem av en misjonsforening. Misjonærene bidro til etablering av sykehus, utdanningsinstitusjoner og demokratiseringen av en rekke nasjoner.
Misjon nevnes knapt
Derfor er det trist og tilslørende at misjon knapt nevnes i pensum, og skulle det skje er det først og fremst med negativt fortegn. Det samme gjelder i for stor grad pietistene, prestene, den kristne middelalderen og ikke minst selve kristningen av landet.
Her trenger lærerne hjelp og kunnskap fremfor en berøringsangst der vår kristne fortid forties eller svartmales. Dermed er det flott når kunnskapsministeren gir nye signaler om læreplaner og undervisning. Skal vi skape et godt samfunn fremover, trenger vi også en god forståelse av hvor det kommer fra. Ikke minst må vi unngå historiske feil og tankefeller slik blant annet Fagsjekk.no har dokumentert.