Fenomenet «Salmer på pøbb» kommer til Sandnes. Originalen som har inspirert flere til lignende opplegg, med fabelaktige omtaler og anmeldelser, Lewi Bergerud og band, endelig finner de veien til vår by! Som den ektefødte lutheraner jeg er, fryder jeg meg. Det er et stort sløseri å holde salmeskatten innesperret i kirker og bedehus, den som har kunstens og åndens kraft til å berøre.
Jeg tviler ikke på salmene. De er hardføre og tåler støyten både fra musikkstilen, lokalet og folket der ute.
Mer pøbb i livet
Likevel har jeg bestemt meg for avstå, selv når det byr seg en unik mulighet for «Salmer på pøbb» i mitt eget nabolag. For selv om prosjektet framstår som utadrettet, unikt og attpåtil er skikkelig populært, så er jeg redd det blir med ideen. Frykten min er at en annonsert salmekveld på Tribute, skikkelige pøbb på Sandnes, det blir en kveld for folk som ønsker mer pøbb i livet sitt, snarere enn mer salmer. At de som føler seg mer hjemme på pøbben enn i kirka, finner seg et annet sted å være.
Velsignede formuleringene
Alt mens pøbben fylles av kristne som gladelig betaler 430 kroner (pluss drikke) for å samles, all-synge sanger de kan uten å måtte tenke – samtidig som de, uten å føle det kleint, kan ta seg en øl eller flere. Jeg tror dessverre at lokalet fylles av oss som allerede er husvarme i de velsignede formuleringene. Det blir ikke det blir plass til mennesker som kunne, for første gang, bli berørt av kraften i salmetonene og -ordene.
Og hvis jeg kjenner kallet, så stikker jeg på en annen pøbb
Så klart at salmene hører til der som folket er! De evner å formidle dype sjelelige erfaringer – mellom mennesker, gjennom århundrer, uten forklaring eller erklæring. Mange av de kjæreste salmene er skrevet i og ut av den dypeste nød, de gir ekte håp og relevante metaforer for ekte mennesker med all verdens livserfaring, også den som mange heller tar med seg til pøbben enn til bedehuset.
En annen pøbb
Jeg har tenkt, og velger å la min plass stå ledig den aktuelle kvelden, for noen som lengter etter det jeg allerede har. Og hvis jeg kjenner kallet, så stikker jeg på en annen pøbb, eller en annen dag, treffer folk, tar en øl hvis det passer og nynner en stille salme om det fyller noens lengsel.