Jeg ble overrasket over Vårt Lands hovedoppslag 20. februar: Hvor går KrF-toppene i kirken?
Oppslaget inkluderer et stort bilde av tre toppledere i Kristelig folkeparti. Oppslaget følges så opp av en stor kommentarartikkel av Berit Aalborg på side 2 og 3, samt en større artikkel over hele tre sider inne i avisen. Til sammen fem sider!
Negativ vinkling
Aalborgs kommentar og hele oppslaget har en tydelig negativ vinkling. Det er negativt opp mot halvparten av ledelsen har tilknytning til frikirkeligheten. Blant annet i begrepsbruken, hun kaller KrF for Kristelig frikirkeparti og omtaler Den norske kirke som majoritetskirken.
Artikkelen synes å idealisere at i Bondeviks regjering var alle statsråder medlem av statskirken, og at med mange firkirkelige i KrF kan man ikke vente å komme over sperregrensen.
Det viser seg at tre av topplederne er medlemmer i Den norske kirke, en i DELK (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn), mens en går både i Den norske kirke og i andre menigheter. Her kunne en mulig vinkling vært at ledelsen representerer en bredde av kirkelig tilknytning.
Det blir påfallende at Vårt Land synes det er mistenkelig og negativt at ulike kirkesamfunn er sammen i et politisk parti
Bred profil
Vårt Land ønsker å være en kristen dagsavis med bred økumenisk profil. I vår tid er det mange som finner det naturlig og givende å høre forkynnere fra ulike kirker. Skillelinjene er ikke så skarpe som før mellom ulike kirkesamfunn.
Det blir da påfallende at Vårt Land synes det er mistenkelig og negativt at ulike kirkesamfunn er sammen i et politisk parti. Her ville det være både ønskelig og nødvendig at flest mulig fra ulike kirkebakgrunner er med.