Da Maccabi Tel Aviv spilte mot Ajax, ble supporterne utsatt for hatkriminalitet. Nederlands statsminister Dick Schoof kalte angrepene for antisemittisk motivert, i likhet med det nederlandske kongeparet og ordføreren i byen. Derfor sa jeg ja til invitasjonen om å hilse Maccabi Tel Aviv, deres supportere og norske jøder velkommen til Bodø i januar. Her skulle de være trygge. Det fikk jeg nylig sterk kritikk for i Nordland fylkesting.
---
Dette er saken:
- 23. januar spilte Bodø/Glimt Europaliga-kamp mot det israelske fotballaget Maccabi Tel Aviv på Aspmyra stadion.
- I forkant av kampen tok blant andre Palestinakomiteen til orde for at Bodø/Glimt burde boikotte kampen, og det ble arrangert demonstrasjoner til støtte for Palestina i forbindelse med kampen.
- Samtidig ble det også arrangert en markering for å ønske Maccabi Tel Aviv velkommen til Bodø i regi av flere frikirker og IKAJ.
- Der holdt fylkesvaraordfører Linda Helén Haukland en appell, som siden har møtt kritikk blant Hauklands fylkestingskolleger fra venstresida. Haukland kritiserer også NRKs omtale av saken.
---
Arbeiderpartiets Elin Dahlseng Eide sa blant annet at det var beklagelig at fylkesvaraordføreren uttalte seg på tvers av Nordland fylkestings politikk. Det innebærer at hele min valgkamp som førstekandidat for Nordland KrF må rette seg etter vedtak i fylkestinget, noe som er helt urimelig.
I juni 2024 vedtok dessuten fylkestinget med unntak av Rødt en uttalelse etter initiativ fra Nordland KrF, som ba regjeringen om en ny handlingsplan mot antisemittisme. Det jeg sa under markeringen, var helt i tråd med uttalelsen.
Subtil antisemittisme
Debatten aktualiserer den subtile og økende norske antisemittismen, der jøder og venner av jøder blir ansvarliggjort for Israels politikk. NRK kaller eksempelvis arrangementet for en støttemarkering for Israel. Alt som gjøres i vennlighet blir tolket som at man er for den ene og mot den andre parten. Jeg er for begge.
Nordnorsk gjestfrihet
Dette er det jeg sa i tillegg til å gi et historisk bakteppe for den nordnorske gjestfriheten:
«Kjære alle sammen, i dag er en stor dag for oss i Nordland, for i dag skal Bodø Glimt vinne! Vi heier på Glimt og vi gleder oss til nok en kamp i Europaligaen. Og til nå har vi tatt imot alle lagene som har kommet til oss for å spille mot oss på en veldig god måte, og det tenker jeg er viktig at vi også fortsetter med … Dere ser logoen til dette fotball-laget som har en davidsstjerne. Det samme symbolet som jødene måtte ha på seg under andre verdenskrig for å vise seg frem og bli kategorisert, satt i ghettoer, forskjellsbehandlet og til slutt møte døden, det som var målet for dem alle sammen. De har i dag et lag som de nå kan heie på i Bodø og i Norge.
Mitt hovedanliggende er at de skal komme hit og føle seg velkommne, føle seg vel, og at de skal føle seg trygge. Det håper jeg de gjør, og jeg tenker at en markering som dette er viktig i så måte. En av mine eldre historieprofessorer ringte meg da han så at jeg skulle delta her. Han sa: ‘nå må du minne folk på at norske jøder kan ha en angst i seg fordi de har en så traumatisk historie bakover i tid’. De trenger en ekstra omsorg, de trenger en ekstra støtte i denne tiden.
I dag tar vi imot Maccabi Tel Aviv i Bodø. Vi ønsker dem med glimt i øyet lykke til i møte med våre gule helter. Vi tror at de skal få mye å bryne seg på, for å si det slik. For vi heier jo på Glimt.
Men det er samtidig viktig å demonstrere menneskeverdet og nestekjærligheten, to av de grunnleggende verdiene som Kristelig Folkeparti bygger sin politikk på. Og det er faktisk ikke naivt. Den beste politikken kommer ut fra et slikt menneskesyn.
Så la oss i dag få lov til å lage ei slik lomme, et slikt sted der det er godt for alle å være uavhengig av etnisitet. For det er ikke slik at noen skal dømmes eller møte fordommer bare på grunn av den de er født til å være. Her skal alle føle seg trygge. Her skal alle vite at vi ser på hverandre som brødre og søstre. Takk for meg!»
Hvordan skal vi rekruttere fra den jødiske minoriteten til nordlandspolitikken etter dette?
Mangel på kritiske spørsmål
Det er urovekkende for norske jøder at media har opptrådt som en slags nøytral formidler av debatten istedenfor å stille kritiske spørsmål. Arbeiderpartiets Sandra Tønnes spørsmål til fylkesordfører Eivind Holst: «Jeg lurer på ... om fylkesordføreren hadde stått og forsvart fylkesvaraordføreren sine handlinger på samme måte dersom fylkesvaraordføreren deltok på en nazimarkering hvor hun uttrykker støtte til nazismen?» eller SVs Christian Torset som problematiserte ytringsfrihetens rammer, ble bare referert til.
Hvorfor kan ikke en fylkesvaraordfører si dette i full offentlighet? Og hvordan skal vi rekruttere fra den jødiske minoriteten til nordlandspolitikken etter dette?