Det er varmt og fuktig denne fredagen på markedet i Rwamwanja, men Abbo Valentine smiler fornøyd, selv om svetten renner og to små barn henger i skjørtene hennes. I dag har hun solgt maismel til en mye høyere pris enn maiskorn. Faktisk hele tre ganger høyere pris enn i fjor. Dermed tjener hun mye mer enn for kort tid siden. Og det er helt avgjørende. Hun er aleneforsørger for fire barn. For fem år siden flyktet hun fra Kongo til denne leiren.
Her gikk hun i gang med å dyrke mais for å selge på det lokale markedet. Men det ga lite av seg på alle måter, både når det gjelder penger og avling.
Lave priser på mais
Abbo er en av rundt 57.000 flyktninger i Rwamwanja flyktningeleir. Mange av disse er kvinner med små barn og nesten alle er kongolesere som har søkt tilflukt fra vold, overgrep og maktmisbruk. I henhold til Ugandas flyktningelovgivning får flyktningene en tomt hvor de kan bygge et hjem og drive jordbruk. De har også lov å skaffe seg lønnet arbeid og de får tilgang til alle sosiale tjenester i Uganda. På sitt jordstykke dyrker Abbo mais og har i tillegg noen høner og to små griser.
Mange av disse flyktningene dyrker mais og selger denne på ulike markedsplasser i nærområdet. Dessverre er det lite å tjene på dette. Det skyldes blant annet små avlinger og salg rett etter høsting med påfølgende redusert pris.
Både Abbo og mange av de andre småbøndene har blitt lurt av mellomledd som betaler under markedspris. I tillegg er det vanskelig å nå større kundegrupper siden kvinnene ikke har tilgang på og råd til å betale for transport.
Flyktningene mangler også grunnleggende opplæring i bedre dyrkingspraksis og har heller ikke nettverk eller organisasjoner som støtter og hjelper dem. Det er mulig å få bedre inntjening på småskala maisdyrking, men da må det endringer til.
Maismøllen som endret alt
Heldigvis har det blitt endringer for Abbo og for mange andre kvinnelige småbønder. Det skyldes blant annet tiltak som prosjektet Healthy Food Africa (HFA) har igangsatt sammen med en finsk hjelpeorganisasjon. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) deltar i prosjektet. Abbo har blitt med i et produsentsamvirke og fått opplæring og mulighet til å male maiskornene til maismel.
Målet er å forbedre hennes og tusen andre småbønders sin økonomi og livssituasjon. Samvirket har kjøpt en maismølle som lager mel til bruk i husholdninger. Medlemmene i samvirket betaler en litt lavere pris enn ikke-medlemmer for tjenesten/malingen. Småbønder som ikke er medlemmer solgte våren 2024 maiskorn for 500-650 ugandiske shilling (UGX), dvs 1,5-1,95 NOK per kilo.
Medlemmer fikk over tre ganger mer betalt for å selge maismel i samme tidsrom. Og satt igjen med en betydelig fortjeneste. Det utgjør en stor forskjell for Abbo og de andre kvinnelige småbøndene som også får gratis husdyrfôr i form av mais-kli som de kan gi til sine griser og høner. Det sikrer både egen matforsyning og er en kjærkommen tilleggsinntekt.
På tre måneder ble 25 tonn maiskorn malt til mel og det ble produsert 7,5 tonn med mais-kli. Mais-klien gir også inntekter til medlemmene i produsentsamvirket fordi stadig flere i nærområdet kjøper dette husdyrfôret som er billigere enn andre fôralternativer.
Abbo forteller entusiastisk at nå har samvirket også gått i gang med å pakke maismel for detaljsalg. Det betyr mer penger til Abbo, siden maismel i poser kan selges til en høyere pris enn uemballert. Og den nylig inngåtte kontrakten om å levere 130 kilo maismel til den lokale skolen Ntenungi hver dag, gjør at samvirket står enda sterkere økonomisk og markedsmessig. Skolen serverer et måltid til alle sine elever og da går det med mye maismel til å lage den tradisjonelle maisgrøten.
Naturens egen gjødselfabrikk
Men Abbo og de andre kvinnelige småbøndene har flere utfordringer å bekymre seg for. Det viser seg at jordkvaliteten er sterkt redusert med lavt innhold av nitrogen på grunn av for intensiv dyrking av en og samme vekst – mais. Også her har HFA-prosjektet utgjort en forskjell for småbøndene med å bringe inn ny kunnskap og nye metoder.
Dette samarbeidet gir kvinnene mer kunnskap om beste dyrkingspraksis og økt innsikt i markeds- og prisforhold
Mais og bønner kan dyrkes sammen og forbedre jordkvaliteten og øke avlingen. Det er kjent at bakterier som finnes naturlig i jorden og på bønnenes rotknoller kan omdanne nitrogen direkte fra luften, såkalt biologisk nitrogenfiksering. Disse bakteriene kan også tilsettes som en oppløsning for å sikre god nitrogenfiksering.
Denne bakteriekulturen er en form for miljøvennlig biogjødsel som også koster mye mindre enn kunstgjødsel. Abbo forteller at hun betaler 1 US dollar, ca 11 NOK, for å gjødsle et dekar (1000 m2) bønner med bakterie-oppløsningen. Det er seksti ganger billigere enn å bruke kunstgjødsel. En enorm forskjell i pris. Og på toppen av det hele blir det mindre jord- og vannforurensning.
Lokal markedstilgang og høyere fortjeneste
HFA-prosjektet har også etablert en møteplass hvor Abbo og de andre kvinnelige bøndene jevnlig treffer alle aktørene i resten av verdikjeden helt frem til markedet. Mellomledd som detaljister og grossister, firmaer som leverer landbruksutstyr, forskningsinstitusjoner, banker, finansierings-fond og offentlige institusjoner samles for å sikre kvinnene lokal markedsadgang og hindre dem i å bli utnyttet av mellomledd.
Dette samarbeidet gir kvinnene mer kunnskap om beste dyrkingspraksis og økt innsikt i markeds- og prisforhold. På denne måten kan de oppnå høyere fortjeneste på sine produkter og få en tryggere privatøkonomi. Abbo smiler med god grunn, hun har fått bedret sin livssituasjon og inntekt gjennom medlemskapet i produsent-samvirket.
Nå kan hun lagre maisen og selge den når markedsprisen er høyere enn rett etter høsting. I tillegg selger hun maismel og ikke kun maiskorn – og det oppnår hun en mye bedre fortjeneste på.