Gyrid Gunnes stiller i Vårt Land 26.02. spørsmål ved norske katolikkers selvbilde etter kritikken hun reiste mot avisens dekning av Fredrik Hansens bispeutnevnelse. Videre hevder hun at den katolske kirkes avvisning av kvinnelige prester baserer seg på samme tankegang som slaveeierne benyttet som legitimering av slaveriet.
Som om begeret ikke renner over allerede, fyller hun frimodig på og stiller oss på like fot med antisemitter og høyreekstremister.
---
Dette er saken
· I januar ble den katolske biskopen Fredrik Hansen vigslet.
· I etterkant skrev Gyrid Gunnes om det hun mener er Den katolske kirkes kjønnede rasisme.
· Gunnes har fått svar fra flere katolske kvinner og menn.
---
Opplyste katolske kvinner
Hva så med Gunnes’ eget selvbilde når hun slik – med bred penn – indirekte beskriver halvparten av verdens halvannen milliard katolikker nærmest som bevisstløse søvngjengere som villig lar seg undertrykke og herse med av menn? Blant disse finnes ikke rent få høyt opplyste, selvbevisste katolske kvinner i fremtredende posisjoner verden over. Jeg tror ikke Gunnes’ argumenter biter særlig hardt på disse, men de får svare selv.
Jo, mange av dem er sikkert frustrert og misfornøyd med mannsdominansen i den katolske kirke som i mange andre deler av samfunnet. Det er både legitimt og mulig å forstå. Det er også legitimt for en katolikk å mene at kvinner bør ha adgang til presteembetet på like fot med menn. Det er ikke dette som provoserer.
Påberoper seg solidaritet
Når jeg tok til orde mot Gunnes, var det ikke for å forsvare et bestemt katolsk kvinnesyn. Jeg tror ikke en gang det finnes ett bestemt katolsk kvinnesyn. Jeg reagerte fordi Gunnes fører en argumentasjon som i realiteten fornedrer alle dem som ikke har sett «lyset» slik hun selv mener å ha gjort. Hun påberoper seg solidaritet med all verdens lidende katolske kvinner, men jeg tror ganske enkelt ikke på henne.
Jeg utelukker ikke at det katolske presteembetet en gang vil bli åpnet for kvinner, dog neppe så fort som Gunnes ønsker seg. I lærespørsmål beveger den katolske kirke seg ikke fort, og den bør heller ikke gjøre det. Det var dette jeg mente da jeg skrev at «i den katolske kirke tenker man seg om i århundrer».
For katolikker betyr tradisjonen mer enn å repetere gamle vaner. Tradisjonen er reelt forpliktende, for ingen av oss, Kirken minst av alle, kan stille seg over historien og tro at bare vi har sett sannheten. Testosteronfylte evangeliske predikanter som tror at de – og bare de - har sett sannheten, lider protestantismen ingen mangel på. I katolsk forståelse er slikt uttrykk for hybris.
Hun må argumentere katolsk
Ikke en karrierevei
Samtidig er tradisjonen aldri statisk, den er alltid i bevegelse. Om Kirken en gang skulle komme til at presteembetet kan åpnes for kvinner, vil det imidlertid være langs helt andre linjer enn dem Gunnes legger til grunn. Gunnes argumenterer ut fra et protestantisk ståsted, der presten tradisjonelt har vært en autoritetsperson innen et sivilt maktapparat.
Men vigslede stillinger i Kirken er ikke del av et sivilt arbeidsmarked der man søker og får stillinger på grunnlag av rettighetsbaserte fortrinn. Å bli prest i den katolske kirke er ikke en karrierevei. For lutheranere ser dette ut til å være vanskelig å forstå, for ifølge Martin Luther finnes det ingen annen virkelighet enn den borgerlige. Ut fra denne forståelse har de nordiske lutherske kirker siden reformasjonen og inntil nylig vært integrerte deler av det statsdrevne, sivile maktapparat.
Hun må argumentere katolsk
Når spørsmålet om kvinnelige prester aldri har vært et teologisk stridstema i den katolske kirke slik som i protestantiske kirker, er det fordi den rettighetsbaserte tankegang Gunnes argumenterer ut fra, rett og slett ikke slår inn i katolsk virkelighet. Om Gunnes oppriktig ønsker å hjelpe katolske kvinner og argumentere for kvinners adgang til presteembetet, må hun nærme seg sakskomplekset fra et helt annet hold. Hun må argumentere katolsk.
Det er det fullt mulig å gjøre, for i det katolske teologiske univers finnes det mange rom. Men Gunnes virker like fremmed for katolsk virkelighet som vikingene da de gjorde strandhogg på Lindisfarne kloster i 793.
Derfor er Gunnes sin argumentasjon for katolikker – kvinner som menn – også ganske irrelevant.