Norges Høyesterett slo nylig fast at den iranske konvertitten «Tedy» ikke får beskyttelse. Det viser systemsvikt i vår behandling av trosforfulgte. I 14 år har han levd i Norge uten rettigheter, mens han har kjempet for å få beskyttelse. Nå er han deportert til et av verdens mest brutale regimer for konvertitter og mennesker som motsetter seg å tro og mene det myndighetene bestemmer.
Norske myndigheter avslår ofte asylsøknader fra iranske konvertitter med begrunnelsen at de kan praktisere sin tro i det skjulte. Utlendingsnemnda (UNE) mener at konvertitter ikke er i fare dersom de «praktiserer diskret». Men denne argumentasjonen er et grovt inngrep i trosfriheten.
Tro er ikke bare en privat overbevisning – den leves ut i fellesskap, i verdier, i samhandling, i retten til å mene noe om det livet man lever og hvordan man skal leve det. Retten til å praktisere sin tro, eller fravær av tro, verdier og ytringer i det åpne er fundamentalt for trosfriheten, og det er urimelig og etter vårt syn i strid med flyktningretten å forlange at noen skal skjule sin tro eller fraværet av tro for å unngå forfølgelse.
Irans systematiske forfølgelse
Iran anser konvertering fra islam til kristendom som en alvorlig forbrytelse og en trussel mot statens stabilitet. For myndighetene er ikke dette bare et spørsmål om personlig tro, men om politisk motstand. Konvertitter blir regelmessig anklaget for «forbrytelser mot nasjonal sikkerhet», «propaganda mot staten» eller «tilknytning til utenlandske fiendtlige makter». Disse anklagene brukes til å rettferdiggjøre lange fengselsstraffer, tortur og trakassering.
Skal Norge være et land som verner om trosfrihet, eller et land som sender konvertitter tilbake til forfølgelse?
De iranske revolusjonsgardene overvåker aktivt kristne illegale menighetsnettverk som anses som statsundergravende organisasjoner og slås hardt ned på. Den nyeste rapporten «The Tip of the Iceberg» viser en seksdobling i fengselsstraffer for kristne i Iran på bare ett år. I 2024 ble minst 96 kristne dømt til sammen 263 års fengsel. Fem personer fikk 10-års dommer, én fikk 15 år. Mange av disse sakene er ikke offentlig kjent, men de viser et mønster: Iran straffer konvertitter hardt.
---
«Tedy»
- «Tedy» (45) er fra Iran
- Skilt, ekskona og tenåringssønn har fått asyl i Tyskland som kristne konvertitter.
- Har søkt asyl i Norge i 14 år.
- Har fått endelig avslag i Utlendingsnemnda.
- Har hatt saken sin gjennom alle rettsinstanser, Høyesterett bekreftet asylavslaget.
- Har blitt kristen i Norge, vært aktiv i NLMs forsamling Hamarkirken.
- Deportert til Iran. Politiet på flyplassen i Teheran holdt den kristne mannen til han signerte på at han er muslim.
---
I skarp kontrast til den norske forståelsen av religionsutøvelse, der tro betraktes som et privat anliggende, ser iranske myndigheter kristen tro som en direkte trussel mot det islamske regimet. Selv lavprofilerte troende som deltar i små illegale menighetsfellesskap, blir arrestert og utsatt for mishandling.
Kristne risikerer ikke bare fengsel, men også tap av jobb, utestengelse fra utdanning og sosial utstøtelse. Det er en himmelvid forskjell mellom hvordan Norge og Iran tolker religionsutøvelse: det som i Norge er en beskyttet menneskerettighet, betraktes i Iran som en statstrussel.
Vi kan ikke akseptere denne praksisen
Høyesteretts dom i «Tedy-saken» reiser et viktig spørsmål: Skal Norge være et land som verner om trosfrihet, eller et land som sender konvertitter tilbake til forfølgelse? Svaret bør være opplagt. Høyesterett har sendt ballen over til politikerne og pekt på at det må være opp til lovgiver.
Stortinget må derfor handle nå. Norge, som internasjonal forkjemper for menneskerettigheter, kan ikke akseptere en praksis som begrenser denne friheten.