Omtrent i 1988 var jeg på skolelagsleir et sted på Sørlandet. Hver kveld var det bibeltime. En kveld skulle vi ha om «Sex og sånn». Dagens predikant snakket om slagen som fristet Eva i hagen med et eple, den forbudte frukten, og at Eva lokket Adam til også å ta en bit. Mens han snakket, spiste han et stort rødt eple. For hver bit tygde han godt. Til slutt var det bare skrotten igjen. Budskapet var ikke til å ta feil av. Det var nådeløst.
Det er lett å være enige om at en skal være sjeleglad dersom en går gjennom ungdomslivet uten slike metaforer, slik Brage Molteberg Midtsund påpeker. Med prester som Kjersti Gautestad Norheim og Kathrine Tallaksen Skjerdal, er jeg veldig trygg på at epleskrotten ikke brukes i dagens konfirmasjonsundervisning. Det som derimot er mer utbredt er å snakke om seksualitet som en kostbar gave. Er gave-metaforen egentlig mye bedre enn epleskrotten?
Metaforer vi lever med
Metaforer betraktes gjerne som språklig pynt, men det er noe langt mer. I Metaphors we live by, viser George Lakoff og Mark Johnsen (1980) at metaforer ikke bare former hvordan vi kommuniserer, men også måtene vi tenker på og handler. Metaforer er språklige uttrykk om noe vi kjenner som vi bruker for å forstå noe mindre kjent. Kort sagt, vi bruker det vi vet om gaver, for å forstå hva seksualitet er.
Hvilke assosiasjoner får vi på kjøpet når vi bruker gaven som metafor for seksualitet? Alle har minner om gaver de har fått og som de ulykkeligvis har mistet. Julegaven. Konfirmasjonsgaven. Bryllupsgaven. Har du mistet denne gaven, da er den tapt for alltid. Gavemetaforen sier i korthet at har du gitt seksualiteten din til en annen – og denne ikke var den rette – ja, da er løpet kjørt. Du har mistet gaven for alltid. Ugjenkallelig tapt.
Komplekst om seksualitet
Er gave-metaforen egnet til å forklare noen med lite eller ingen erfaring hva seksualitet er? Mange voksne som jobber i menigheter, har erfart at livet - inkludert seksuallivet - kan bli bra igjen etter samlivskriser eller ekteskapsbrudd. Hva kan vi bruke denne kunnskapen til i møte med ungdom?
Vi kan med ganske stor sikkerhet kan si til konfirmanter at livet kan blir bra igjen selv om det ikke kjennes slik ut i øyeblikket. Selv om livet skulle gi ungdom noen skikkelig dårlige erfaringer med seksualitet, så det mulig å få et bra liv likevel. Mange prester og kateketer har giftet seg på nytt. De vet at til forskjell fra uerstattelige gaver, er seksualitet noe som kan bli til på nytt.
Natur- og plantemetaforer
For at konfirmantundervisningen skal kunne si noe mer komplekst og sant om seksualitet trengs andre metaforer. Det eple- og gavemetaforen har til felles, er at de er hentet fra både Bibel og hverdagsliv.
Har vi andre metaforer som kan hjelpe oss? Selv synes jeg natur- og plantemetaforene fra er gode redskaper å tenke med. Fra Bibelen har vi sennepsfrøet. Det er mindre enn noe annet frø, men blir større enn alle hagevekster når det vokser opp. Vi har også kornet som spirer og gror og uten av noen forstår hvordan det skjer. Fra hverdagslivet har vi naturen som er i ferd med å åpne seg på nytt.
Ute i hagen er det i ferd med å bli vår. Om noen få dager eller uker er det full blomstring med snøklokker, krokus og tulipaner. Kanskje det er noe å sammenligne med? Krokusen som for kun kort tid siden var en tørr brun knoll, skal snart bli gule, hvite og lilla blomster. Har seksualitet mer til felles med et frø enn en uerstattelig gave? Frø kan ligge i dvale. De kan plutselig blomstre etter harde vintre. Men også frø trenger gode rammer med vann, varme og omsorg.
Så, kjære konfirmanter, husk på krokusen! Om høsten er den en brun kjedelig knoll, men hver vår blir den en vakker blomst.