Gyrid Gunnes visste nok at det ville provosere sterkt da hun i anledning Fredrik Hansens bispevielse sa at det ikke kun var Hansens kompetanse som begrunnet at han ble biskop, men også at han var mann.
Dette førte siden til sterke reaksjoner fra flere hold, inkludert en sending i Dagsnytt 18. Det siste svaret fra Håvard Syvertsen mener at Gunnes ikke gjør god nok bruk av krefter, og at støtte til høyreekstremisme er et større problem å takle enn at kvinner ikke får bli prester.
Det farligste innlegget
Denne diskusjonen har vært kraftig polarisert, hvor absolutt alle svarene har gått hardt ut mot Gunnes. For min del, spesielt med min muslimske bakgrunn og sterke erfaringer av patriarkalsk kultur, er Mariann Fournys innlegg det desidert farligste, og kanskje kroneksempelet på det Gunnes kritiserer.
Fourny skriver: «Vi kvinner er ikke kalt til å være spirituelle fedre, slik noen menn er, men vi er kalt til å være mødre – enten i en spirituell form eller som biologiske mødre. Det er heller ikke vårt mål å forandre det systemet som Jesus selv innstiftet, i håp om å bli prester. Prester er menn fordi de er In Persona Christi – i Kristi sted. Jesus er brudgommen, kirken er bruden.»
Derfor er det merkelig at Gunnes demper stemmen akkurat her.
For problemet Gunnes kritiserer er troen på at det finnes noe essensielt ved kvinnen som gjør at hennes kompetanse og ønsker blir irrelevant. Og det er akkurat det Fourny argumenterte for, at kvinnen har et morskall og kan ikke ha et prestekall.
Det er farlig, ikke fordi jeg er en «rabiat feminist», men siden det benytter den samme argumentasjonsmåten som rasister tidligere brukte. Men det er ikke for å si at det ikke finnes andre mulige argumenter enn å ty til essensialisme. Det skulle Gunnes lagt til.
Skyttergravsdebatt
Uansett er grunnproblemet i denne diskusjonen at Gunnes og de andre ikke er opptatt av å faktisk nå ut til sine meningsmotstandere. Diskusjonen i Vårt land har derfor vært et godt eksempel på uforsonlig polarisering og skyttergravsdebatt.
Gunnes har eksempelvis ikke tydd til hvordan katolske resonnementer om lærespørsmål må ty til katolsk tradisjon for å si noe om presteembetet og kvinner, for eksempel ved å argumentere for at kvinner faktisk var prester i oldkirkelig tid, noe som jo er et åpent spørsmål man fremdeles undersøker.
Å forstå
På den andre siden har motsvarene mot Gunnes nesten utelukkende vært tegn på at grupper låser seg når de føler seg angrepet. Enkelte katolikker har for eksempel følt at Gunnes misliker katolikker og er antikatolsk, noe hun jo ikke er. Men det har katolikkene følt siden hun ikke har tydd til deres tenkemåte.
Neste gang bør det være et større ønske om å forstå dem man er uenig med!
Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen, ble skribenten Ali Jones Alkazemi omtalt som katolikk. Det er han ikke. Artikkel rettet 10. mars kl. 07:00.