Forholdet mellom konservative kristne og Donald Trump må sies å være komplisert. Sentrale verdikonservative stemmer har den siste tiden gått ut og advart mot ukritisk oppslutning om den kontroversielle amerikanske presidenten.
Vebjørn Selbekk advarte nylig konservative kristne mot å «drikke fra Trumps giftpakke.» I kjølvannet av Selbekk har også leder for Oslo Symposium Bjarte Ystebø gått offentlig ut med en lignende eksplisitt advarsel, og filosof Henrik Syse påpeker at Trumps politikk «faktisk ikke [er] konservativisme i det hele tatt.»
Kritikken har møtt sterk motstand. Det er selvsagt ingen motsetning mot å være konservativ kristen og Trump-støttespiller, mener flere av kritikkens adressater. Kommentarene fra Selbekk oppfattes for eksempel som vulgære og fordummende.
Å påpeke at Trump ikke er konservativ hjelper oss derimot ikke å forstå hvorfor en del konservative tiltrekkes ham. Det etterlater oss egentlig bare med flere spørsmål. For om konservative kristne ikke støtter opp om konservative verdier ved å sette sin lit til Trump, hva er det egentlig de støtter opp om da?
Den liberal-konservative Trump
Det er ikke tvil om at konservative kristne har fått en god dose liberal-konservativ realpolitikk med Trump. Sånn sett er støtten fra konservative miljøer lite overaskende.
Trump har for eksempel vist seg som tydelig «pro-life». Utnevnelsen av tre konservative høyesterettsdommere—som igjen ble utslagsgivende for overprøvelsen av høyesterettsdommen Roe vs Wade fra 1973—ble oppfattet som en seier av kristenkonservative.
Trump har også fremstått som konservativ i identitetspolitikken, der han blant annet har uttalt at det bare finnes to kjønn. Slike tydelige standpunkter tolkes som tegn på at Trump mener alvor i kampen mot ‘wokeisme’ og kanselleringskultur.
I den økonomiske politikken har Trump vist en god blanding av liberale og konservative verdier. Det er skattelette, effektivisering av statsapparatet, og handelskrig i skjønn forening. Sistnevnte bryter riktignok prinsipielt med klassisk liberalisme, men ikke nødvendigvis med det konservative. Tollbarrierer beskytter og verner om det amerikanske.
Her er det da vitterlig et felles verdigrunnlag mellom Trump og kristenkonservative? Og om man tar på seg mer pragmatiske briller; har mannens moralske overbevisning noe å si, om han i praksis gjeninnfører liberal-konservative verdier?
Den tekno-libertarianske Trump
Men å avslutte analysen her ville være å lukke øyne og ører. For eksempel er det klare tegn på at Trump lener seg tungt mot det som kan betegnes som «tekno-libertarianisme.»
Tekno-libertarianismen må ikke forveksles med klassisk libertarianisme. Individets frihet står riktig nok sentralt, men den skiller seg fra libertarianismen gjennom sitt svært optimistiske teknologisyn. For tekno-libertarianerne er teknologi—en tilsynelatende nøytral og upolitisk aktør—det sentrale middelet for å oppnå frihet.
Et godt eksempel på teknologi formet etter tekno-libertarianske verdier er blokk-kjeden og kryptovaluta. Formålet med teknologien er å muliggjøre desentralisert økonomisk aktivitet uten mulighet for institusjonell innblanding. Med andre ord; teknologien gir individet stor grad av selvbestemmelse i sine økonomiske prioriteringer som man ellers ikke har i et gjennomregulert tradisjonelt banksystem. I sann tekno-libertariansk ånd er Trump en uttalt støttespiller av kryptovaluta, og har lansert sin egen kryptomynt.
At teknologi kan frigjøre er ikke problematisk i seg selv. Ved hjelp av teknologi har menneskeheten utryddet sykdommer og løftet millioner ut av fattigdom. Det som derimot bør bekymre kristenkonservative er tekno-libertarianismens mer ekstreme uttrykksformer. Veien er kort fra teknologioptimistisme til transhumanisme. Om teknologi har frigjørende potensial, hvorfor skal ikke menneskeheten streve etter å realisere dette potensiale for å utslette all lidelse og til slutt overvinne døden?
Tekno-libertarianismens teknologioptimisme gjør den også generelt skeptisk til demokratiet som styringsform. Trege demokratiske prosesser virker som en bremsekloss for teknologiutvikling og frigjøring. Derfor har demokratiet utspilt sin rolle eller må i det minste restruktureres, mener profilerte tekno-libertarianere som Peter Thiel og Elon Musk.
Den eksplisitte koblingen mellom Trump, visepresident J.D. Vance og personer som Thiel og Musk vitner om at det amerikanske maktapparatet er under påvirkning av det tekno-libertarianske tankesettet. Også den mest ekstreme formen.
Trump er ferskvare
Man skal være forsiktig med å forsøke å analysere hvem Trump egentlig er. Om noe, forholder han seg pragmatisk og opportunistisk til verdier. Derfor er han også rett og slett svært vanskelig å kategorisere. Like forsiktig skal man være med å analysere hvilke verdier konservative kristne egentlig støtter opp om ved å sette sin lit til Trump. Svaret på det er i all sin enkelthet komplekst.
Det er likevel ukontroversielt å hevde at Trump har vist både liberal-konservative og, i den senere tid, tekno-libertarianske tendenser. Man må altså forvente å få tekno-libertarianisme på kjøpet om man støtter Trump, om man liker det eller ikke. Og tekno-libertarianismens verdier står i enkelte tilfeller i direkte motsetning til klassiske kristenkonservative verdier, som for eksempel det ukrenkelige menneskeverdet.
Konservative kristne må derfor ikke la seg forføre av appeller til «kristne verdier», selv om Trump har vist at han kan forfekte det kristenkonservative. For han har også vist at han raskt kan innta helt andre verdiposisjoner. Øvelsen hver enkelt av oss må gjøre er å løpende dissekere og tolke hva som er hans verdimessige orientering, og om den over tid er i tråd med vår egen overbevisning.
Det er ikke et alternativ å være tilbakeskuende. Trump er ferskvare.