Marian Hussein, stortingsrepresentant og nestleder i SV, mottar hets og hatmeldinger i sin rolle som folkevalgt. Arbeidsgivere og kolleger har et ansvar når noen utsettes for trakassering på jobb, det gjelder spesielt for Stortinget.
Problemet er at Hussein ikke mottar hets på en hvilken som helst arbeidsplass – hun mottar den ved å være en del av landets viktigste maktkorridor, der hvor også antirasistisk og antidiskriminerende politikk skal utformes.
Positivt med støtte
Når politikere blir utsettes for hat og hets, svekkes ikke bare deres personlige trygghet, men også demokratiet. Derfor er det positivt at politikere fra hele det politiske spekteret – fra Fremskrittspartiet til Rødt – har vist støtte til Hussein på hennes egne sosiale medier.
Likevel er det ikke nok med støttemeldinger. Antirasistisk Senter har tidligere påpekt at handlingsplanene mot muslimfiendtlighet og antisemittisme er for passive. Det har de vært i all tid.
En systemsvikt krever mer enn kortsiktige tiltak
Vi ser også at rettsvernet og samfunnsvernet for personer med minoritetsbakgrunn er svekket. Anmeldt hatkriminalitet har økt med 74 prosent fra 2018 til 2023, og det vanligste hatmotivet, som utgjør 46 prosent av all anmeldt hatkriminalitet i 2023, var knyttet til hudfarge eller etnisk opprinnelse. Dette er ikke tall som beror på tilfeldigheter – de peker på en systemsvikt som rammer minoriteter.
Gjennomgående politikk
En systemsvikt krever mer enn kortsiktige tiltak. Vi trenger en gjennomgående politikk som anerkjenner at diskriminering, hatkriminalitet og strukturell rasisme ikke kan bekjempes med vage målsetninger og handlingsplaner uten reelle forpliktelser. Det må settes inn konkrete tiltak på flere områder. Rettssikkerhet for minoriteter må styrkes, og politiets håndtering av hatkriminalitet må forbedres. Det er også avgjørende at arbeidsgivere – inkludert staten som arbeidsgiver, også for stortingsrepresentanter, tar sitt ansvar for å beskytte ansatte mot trakassering.
I altfor mange år har stortingspolitikere, likestillingsministre, justisministre og statsministre hevdet at de utvikler politikk for et mer inkluderende og rausere samfunn. Vi kan ikke se at de har lykkes. Tvert imot har vi ved Antirasistisk Senter identifisert flere politiske pådriversaker, som er kritiske og som haster for å sikre rettsvernet og sikkerheten til minoritetsbefolkningen.
Forskjell på retorikk og politikk
Rettsvern og sikkerhet er én ting, men politikere har også makten til å innføre tiltak og utvikle politikk på områder som asyl og innvandring, helsesektoren, skole og barnehage, medier og arbeidsliv. De har også ansvar for å sikre at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser gjennom FN og samarbeidet vårt med EU på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området. For alt henger sammen med alt.
Likevel ser vi at det ofte er en diskrepans mellom politikernes retorikk og den praktiske politikken som føres, og antirasistiske politiske initiativ på disse områdene stadig møter motstand eller treneres.
For å bidra til en mer kunnskapsbasert politikkutvikling har vi derfor invitert landets 50 mest profilerte politikere til et gratis kurs om rasisme og diskriminering 19. mars. Kurset krever ingen forberedelser, og invitasjoner er sendt til flere stortingsrepresentanter, partitopper og statsråder. Nå gjenstår det å se om norske politikere faktisk leser invitasjonen, om de selv stiller, og eventuelt om de tar ansvar for å videresende den til kolleger hvis de ikke kan komme.
For det skulle jo bare mangle at noen møter opp. Eller hva?